tirsdag 8. oktober 2013

Hva var det jeg hadde tenkt å skrive om igjen?

Kom aaan, kom tilbake til meg O Flyktige Genitanke! Jeg hadde deg jo, hvorfor fordufta du så urimelig fort? Det syns jeg var dårlig gjort, skal jeg si det jeg mener. Jeg mener; stikke av på den måten, lenge før jeg får skrevet deg ned? Hva tjener det til liksom. Lite formålstjenelig er det. Også du som var en så god tanke! Jeg husker at jeg tenkte: Jess! Der har vi det! DET er området jeg bør beveg meg inn i. Men neida. Ikke engang det hadde du tid til å vente på. Også jeg som visste med sikkerhet at du var den riktige tanken for meg.

Jaja, O Store Uoppnåelighet, jeg får vel bare sette meg og vente til du kommer tilbake. Har prøvd å jage deg en stund, men det er som å putte fiskepudding i støvsugeren. Hælvete, det er farlig å tenke mens man kjører bil, da skjer sånt som dette. Så sitter man der med kuken klemt fast under postkasselokket* og håper at ingen kikker når de kjører forbi. Takk skal du faenmeg ha. Godt å vite at man kan stole på sine enge tanker. Kanskje jeg til og med går videre og lar deg i stikken, så kan du be på dine knær om å bli sluppet inn i hjernen min igjen.







*Refererer til uttrykket "sitte med kuken i handa,"
også kjent som å sitte med skjegget i postkassa.

3 kommentarer:

  1. Eg lo. (Og krympa meg litt, for det høres vondt å sitte med edlere deler i klem.) Også vil jeg si at tekstene dine som er fulle av den samme lekende fandeninvolskheten som i denne teksten her - de liker jeg ekstra godt.

    SvarSlett
    Svar
    1. *Dør inni seg av overveldelse*

      Jeg slutta plutselig litt å være redd mine egne ord. Et voilá!

      Slett
  2. Haha, genialt! God beskrivelse av hvordan det føles når brukbare tanker bare stikker av :D

    SvarSlett