Jaja, O Store Uoppnåelighet, jeg får vel bare sette meg og vente til du kommer tilbake. Har prøvd å jage deg en stund, men det er som å putte fiskepudding i støvsugeren. Hælvete, det er farlig å tenke mens man kjører bil, da skjer sånt som dette. Så sitter man der med kuken klemt fast under postkasselokket* og håper at ingen kikker når de kjører forbi. Takk skal du faenmeg ha. Godt å vite at man kan stole på sine enge tanker. Kanskje jeg til og med går videre og lar deg i stikken, så kan du be på dine knær om å bli sluppet inn i hjernen min igjen.
*Refererer til uttrykket "sitte med kuken i handa,"
også kjent som å sitte med skjegget i postkassa.
Eg lo. (Og krympa meg litt, for det høres vondt å sitte med edlere deler i klem.) Også vil jeg si at tekstene dine som er fulle av den samme lekende fandeninvolskheten som i denne teksten her - de liker jeg ekstra godt.
SvarSlett*Dør inni seg av overveldelse*
SlettJeg slutta plutselig litt å være redd mine egne ord. Et voilá!
Haha, genialt! God beskrivelse av hvordan det føles når brukbare tanker bare stikker av :D
SvarSlett