Ting å gjøre på en regnværs(fri)dag

Soundtrack:

En kjapp dusj, og så:   

Retro hårstyling!

X antall "pin curls" pakket og klart:

Så må man naturligvis vente. Og mens man venter kan man:

Lakke negler.

Drikke neslefenikkelmynte-te fra en fin kopp.



Klappe en meget flink pasient

Og høre litt på PotFs nye album, "Temple of Thought", før det er på tide å pakke ut!

Curly bits!

Noe ustrukturert krølling...

Ferdig!
(Kom og tørk...)

Siden klokka nå er fire, kan man for eksempel ta seg en tur for å skaffe seg litt mat.

På veien må man teste de nye støvlene.

Det er tydeligvis en grunn til at man ikke skal gå ut i regnet etter at man har brukt timer på å fikse håret, selv om man har verdens kuleste paraply:

Ei lita hårnål, og vips så har man en mer moderne frisyre, fit for the next fight!

Synge med til Poets:

"'Cause really I'm a psycooo!"

Additional soundtrack:

Et slag for litteraturen!

"Norsk forlagsbransje er en gammel dame som ønsker å dø hjemme, omgitt av sine nærmeste.

- "Sats fantastisk, eller dø!", Kristine Tofte i DB

Var det ikke det jeg visste?

Jeg har aldeles ikke lest mye norsk litteratur, og nesten ingenting de siste årene. Det siste jeg husker å ha lest er trilogien om Dina av Herbjørg Wassmo, og det er minst fire år siden.
    Men man hører jo mangt i media, og danner seg et visst intrykk av hva som finnes mellom permene på norske bøker. Mitt inntrykk har til nå vært: En klissete grå klump innhyllet i kvelende grå tåke.

Kjære, snille norske forlag: Norske forfattere er en gjeng liksombohemer som drikker rødvin og tror de er Platon. Men jeg tror at rammene for litteraturen deres blir stadig løsere, og det blir vanskeligere og vanskeligere å definere den. Vi kjeder oss til døde i et forsøk på å forstå oss på norsk pop-litteratur sånn at vi kan henge blant fiffen. Og det har ikke vært et snev av god underholdningslitteratur å spore siden Margit Sandemo satt på tronen og deklamerte Sagaen om Isfolket.

Hva er greia?


(Harald Tunheim kom på 2. plass i Finnmarksløpet 1000 km og tok sølv i NM 14-spann 2012, hurra!)

Irony of Fate

You were always on the edge
love and all
life on a string
measuring your time






 

Dalek Shots

KONY 2012

Fordi kunnskap er makt.

Sitater om te

tea leaves
tea loves
loves tea
lives tea
leaves tea?
never.
 

~Uniek Swain

I always fear that creation will expire before teatime. 

~Sydney Smith





We had a kettle; we let it leak:
Our not repairing made it worse.
We haven't had any tea for a week...
The bottom is out of the Universe.
 
 ~Rudyard Kipling


 
If man has no tea in him, he is incapable of understanding truth and beauty. 

~Japansk ordtak




A Proper Tea is much nicer than a Very Nearly Tea, which is one you forget about afterwards.

 ~A.A. Milne

Gærne kattedamer

Det finnes enkelte tegn på at du har nådd status: Klin gæern Sprø kattedame.

1. Katta får bedre mat enn deg.
2. Du blir heller hjemme med katta enn å gå ut med venner.
3. Det er viktig å ta seg godt ut for katta.
4. Du kysser katta oftere enn du kysser menn.
5. Du snakker oftere med katta enn med deg sjøl.
6. Du spør katta hva hun mener om saker og ting.
7. Du setter i gang diskusjoner med katta.
8. Katta svarer.
9. Katta vinner diskusjonen.
10. Katta sitter på bordet - uten at du bryr deg.
11. Katta spiser maten rett av tallerkenen din - uten at du bryr deg.
12. Katta går rundt i klærne dine - uten at du bryr deg.
13. Katta legger seg på hodeputa, så du legger deg i fotenden.
14. Du sitter på trappa i regnet - mens katta slumrer på sofaen foran TV-en.

Ikke minst er det en pekepinn når du har en liste med diverse mer eller mindre oppfinnsomme navn på det stakkars dyret - som du gjennomgår daglig - opptil flere ganger.


En liste over mer eller mindre oppfinnsomme kalllenavn på katta:

 (Offisielt navn: Fuzzy Dalek Ninja Katt)

- Fuzzy Dalek Snotty Cat
- Fuzzy Dalek Sleepy Ninja
- Pjuskeklatten
- Knøtteknotten
- Kattifnatten
- Pusilura
- Pjuseklatt
- Kattekatt
- Snupsilura
- Knøttikatta
- Kattelure
- Katt'spetaklet
- Kattefaen
- Kattlørva
- Pusiluska
- Pjuskelusken
- Snuskepjusken

Kan hende har jeg flere.


EDIT 6/3-12: Noen tilføyelser jeg brukte i dag (og dette er faen ikke KØDD engang):

- Snuppelupp
- Snuppedupp
- Snuppeleuppedupp
- Snuskepjuskelusken
- Pjuskeluskedusk

Kjært barn har mange navn?

Vi kattedamer burde vært på anstalt.

Notis om ei utfordring

Klarer du å lese 100 bøker på et år?

(Hold kjeft, Kimmie)

Tenkte jeg skulle hive meg på og se om det lar seg gjøre. Så har jeg ei unnskyldning for å lese Parasol Protectorate og Skullduggery Pleasant fra børjan - igjen.

Anmeldelse: "Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai"

"Der faller Hitlers tredje rike - mens det er ute og spiser middag."

Forfatter: Mary Ann Shaffer (USA)
Forlag: Schibsted Forlag AS
Utgitt: 2008
Antall sider: 238

Man har tidligere hatt vansker med å bestemme seg for hvilken bok som skulle blitt med til en eventuell øde øy. Det problemet eksisterer ikke lenger.

"Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai" var en mildt sagt ny opplevelse. Tittelen i seg sjøl var eneste grunn til at den ble med meg hjem fra bokhandelen. Man skal aldri kimse av en oppsiktsvekkende tittel. Og man skal aldri stole på vaskesedler. Her kommer ei tynn flis av en intetsigende (heldigvis, etter min mening) sådan:

"Kjære Miss Ashton.
Jeg heter Dawsey Adams, og jeg bor på gården min i St. Martin's Parish på Guernsey. Jeg kjenner til Dem fordi jeg kjøpte en gammel bok som en gang har tilhørt Dem..."

 "Da forfatteren Juliet Ashton mottar et brev fra kanaløya Guernsey i januar 1946, aner hun ikke at det skal forandre livet hennes. Men gjennom brevvekslingen blir hun kjent med Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai - en ikke helt gjennomsnittlig lesesirkel.
   Foreningen består av en gruppe naboer som har gjennomlevd tyskernes okkupasjon av Kanaløyene ved hjelp av kløkt, nestekjærlighet og klassisk litteratur. Gjennom dem blir Juliet kjent med et dramatisk kapittel i historien - og med nye sider ved seg selv."


Det er lenge siden jeg sist forlot huset i zombietilstand etter å ha glemt klokka og søvnen til langt utpå nattmorra'n på grunn av ei bok.
   Jeg er - vil ikke si veldig - men rimelig interessert i krigshistorie, og tenkte at "hei, dette er sikkert sånt som jeg finner interessant" i god tro om at man hadde lest noe lignende før. Så feil kan man ta.
   Ikke bare har historien en særdeles interessant innfallsvinkel; jeg vil også påstå at man ikke veit hva man får før man er ferdig med boka.

Egentlig har jeg ikke lyst til å fortelle så mye, for jeg føler at boka rett og slett må oppleves. Stikkord er sult, kulde, tårer, mørke, konsentrasjonsleirer, hjertevarme, vennskap, samhold, oppofrelser, litteratur, tekannekasting, babyromperosa flanell, latent-morder-utvekst, og så klart - potetskrellpai.

Sånn kan det gå når man er bibliofil, har null sjøldisiplin og en bohkandel i full spurt mot seg.

Vil man eventuelt ha flere og litt mer utdypende anmeldelser finner man sånt her.

Enjoy.


Og happy World Book Day på etterskudd!