Universet har sans for ironi

Kilde

Visste dere at Tove Jansson, skaperen av Mummitrollet, har hundreårsjubileum i år?

Det visste ikke jeg. Tenk dere da den kilende fornemmelsen jeg fikk da jeg oppdaga dette innlegget, etter å ha tilbrakt den siste uka med å glane på gamle Mummitrollet-episoder fra NRK. Facepalm anyone?

Det begynte med at min forhenværende romkamerat Mia kom på overnattingsbesøk. Vi gjorde som vi pleier; spretta ei flaske vin, brygga litt kaffe, sjabba litt, spiste litt sjokolade. Mens vi drev å leita etter en film til kvelds, fant jeg plutselig et par dvd-er med Mummi-episoder.

Kjenner jeg Mia rett var nok Tove Janssons hundreårsjubileum et godt insentiv da hun utbrøt at hun ville se Mummi, men det veit jeg ikke hundre prosent sikkert.

Vi så iallefall seks episoder på rappen, og la en semi-plan for roadtrip til Mummiland (Jada Kimmie, du er innbefatta).
  Seinere surfa jeg litt rundt på Youtube og fant nesten hele serien. Gjett hva jeg har gjort etter jobb.

Kilde

Det er gøy å gjenoppdage barneminner. I dette tilfellet ikke bare fordi det er en gammel link til barndommen, men fordi det har så høy artistisk verdi. Tove Jansson illustrerte Tolkien og Lewis Carroll. Hun var den første store nordiske serieskaperen. Hun tegna Hitler som en liten baby som ble mata med kake av andre store verdensledere. Hun var full av livsvisdom. Hun skrev og illustrerte og bygde opp Mummiverdenen helt selv.

Det jeg setter mest pris på er tidløsheten og de mangfoldige dimensjonene i Mummifortellingene. De er både skumle, morsomme, underholdende og lærerike, sjøl for en voksen (ikke at jeg påberoper meg å være en sånn en). I en alder av 24 får jeg fortsatt noe igjen av å glane meg gjennom timesvis med Mummi. Hufsa er fortsatt DRITSKUMMEL. Og Snusmumriken er like AWESOME som da jeg var seks. Når jeg blir stor skal jeg bli som Snusmumriken.

Mest av alt gleder jeg meg til de episodene jeg aldri fikk se da jeg var lita. Det har vist seg å være ganske mange.

Kilde

EDIT'n shit: Tove Jansson hadde hundreårsjubileum i fjor. Noe som underminerer store deler av dette innlegget. Whoops. Meeen hun er jo ikke mindre fantastisk av den grunn!

Long time no see...

"...eller som feskeran sei; Længe sia æ har vorr på sjøen!"

Så. Siden sist?

Siden sist har jeg flytta fra Tromsø hjem til foreldrene mine i Nordland.
Jeg har fått fast stilling på Husfliden.
Jeg har fått tildelt en terapeut.
Jeg kom halvveis på NaNoWriMo 2014 og var veldig stolt av det.
Jeg persa leserekorden min i 2014 og leste 73 bøker - bare 27 bøker fra målet.
Jeg har endelig fått bakseter i min fine hvite Grand Vitara XL7.
Jeg svømte for første gang på tre år i dag.
Jeg har runda to hele PS3-spill: "Thief" og "The Last Of Us."
Jeg har gjort en fysisk aktivitet hver dag siden 1. januar.
Jeg har hatt en åttetimers skriveøkt i én setting.
Jeg har fått mamma til å se en og en halv episode av "Sherlock."
Jeg har spilt "Assasins Creed" for første gang.
Jeg har sett to stjenreskudd på én uke.
Jeg har snart strikka ett par nye lester:

Garn: Regia Stripemania Color, frg 6367

Pinner: 2,5 mm

Jeg har funnet et portrett av meg sjøl i ei Nemi-stripe:

(Tror det står paparazzier utenfor om morra'n...)

Ja, også har jeg gjort yoga i ei offentlig badstu.