For ei uke siden var jeg innom bloggen Writer's Circle og fant det fantasiske skriveprogrammet Scrivener. Mikkel Bugge tipsa meg om det på et skrivekurs for noen år sida, og så glemte jeg hele greia. Da var det godt at Writer's Circle minte meg på det igjen, for dette er noe av det mest geniale jeg har sett.
Jeg har alltid ønska meg at det fantes en mindre lineær måte å arbeide med Word på, men har måttet innse at jeg ikke kommer utenom Ctrl+x. Scrivener inneholder forskjellige maler for roman, novelle, essay, særemne, osv. Her kan man lage karakterskjemaer, stedbeskrivelser, dele kapitlene inn i scener og flytte rundt på rekkefølgen så mye man vil via ei liste i menyen. Notater holdes avskilt fra selve manuskriptet, men er linka til posisjonen i teksten og krever bare et tastetrykk for å finne. Dette er bare noen få traits. Er man usikker på om dette er brukbart eller ikke, kan man alltids benytte seg av en 30 dagers prøveperiode.
En av mine roomies nevnte også Yarny, som er noe lignende, men som jeg tror er online og ikke har sett så nøye på ennå.
Hvis du skriver og har behov for å pusle ideene dine sammen heller enn å skrive dem på ei rett linje - prøv dette. TIPS: Med mindre du har et medfødt geni for skriveprogrammer, kan det lønne seg å lese brukermanualen før du begynner å bruke det.
En annen ting jeg fant var et online-sted som heter 750words.com, som jeg ikke har tenkt å benytte meg av, men som inspirerte meg til å ta fatt på et eget, lignende prosjekt.
Greia med 750 words er dette:
"I've long been inspired by an idea I first learned about in The Artist's Way called morning pages. Morning pages are three pages of writing done every day, typically encouraged to be in "long hand", typically done in the morning, that can be about anything and everything that comes into your head. It's about getting it all out of your head, and is not supposed to be edited or censored in any way. The idea is that if you can get in the habit of writing three pages a day, that it will help clear your mind and get the ideas flowing for the rest of the day. Unlike many of the other exercises in that book, I found that this one actually worked and was really really useful.
I've used the exercise as a great way to think out loud without having to worry about half-formed ideas, random tangents, private stuff, and all the other things in our heads that we often filter out before ever voicing them or writing about them. It's a daily brain dump. Over time, I've found that it's also very helpful as a tool to get thoughts going that have become stuck, or to help get to the bottom of a rotten mood."
(Fra 750words.com )
Automatskriving lenge leve. Så jeg bestemte meg for å gjennomføre Prosjekt Morning Pages, og har så langt holdt det gående sju dager på rad!
*fornøyd med seg selv*
Det er merkverdig meditativt , og fungerer som sagt som igangsetter for de ideene som setter seg fast. For sånne som meg som lider under langvarig skrivetørke og har problemer med skriverutinene, hjelper ikke minst den følelsen av å bare ha fått skrevet noe hver dag. Dessuten blir det litt lettere for hver dag, og ønsket om å skrive bare øker. For meg er dette en super arbeidsmetode, og jeg anbefaler den til dere som føler at dere sitter fast i skriveprosessen.
Hadde faktisk tenkt å anbefale deg OmmWriter, jeg og :p
SvarSlettJeg skulle absolutt ønske jeg klarte å gjøre skrivinga mi mer strukturert og rutinert. Problemet med meg, er at sjøl om jeg ser at dette kan funke som bare fasan, og jeg sjøl veit hvor meditativt det var når vi fikk lignende oppgaver i Bø, så. eier. jeg. ikke. sjøldisiplin. Men men. Det er vel bare ei kneik jeg må komme over, jeg som alle andre. Jeg skjønner jo innerst inne at det er meg sjøl jeg må gjøre noe med.
Uansett nyttig og faktisk inspirende ord! Takk!
Først: Jeg kan ikke få sagt hvor lykkelig jeg er over at dette var til hjelp!
SlettSecond: Sjøldisiplin er mangelvare hos meg og (flaks at jeg er sta), hvilket er hvorfor jeg er så overstadig fornøyd med å ha holdt ut ei hel uke!
Saken er den at prosjektet hjelper, og jo mer jeg rabler, jo mer lyst får jeg til å skrive ordentlige ting. Jeg ser på dette som en innkjøringsfase, og tror at jeg vil kunne klare å jobbe bedre etterhvert som jeg får skrevet av meg det verste grumset og får de små lysegrå i gir.
Det som hjelper mest er at jeg ikke tenker på å produsere tekst, men bare skriver totalt ukritisk det jeg tenker og føler i skrivende stund. Terapi, om du vil.