Enkelte dager savner jeg hundekjørertilværelsen mer enn jeg kan takle. Etter at Odin ble syk har det ikke vært mye til hundeliv i noen annen form på meg heller. Misforstå meg rett, jeg har hatt den uventede glede av å gjøre meg bekjent med kattevesenet og det uransakelige vaner, og angrer ikke på det i det hele tatt. Men noen ganger - ja, da vil jeg bare ha dette:
Selvfølgelig har jeg absolutt ingen baktanker meg å bevege kadaveret mitt nordover til Tromsø, hvor jeg håper at jeg skal få en liten fot innafor miljøet igjen. Om så bare ei tå.
Ja, nevnte jeg at jeg flytter til Tromsø? Om ei uke? Har allerede vært en svipptur oppom med flyttelass, og for å inspisere residensen (Sorry at jeg rapper uttrykket ditt, Camilla!), som er kjempekoselig og full av beboere like gærne som meg. Fire whovians under samme tak - kan det bli bedre? Vi har en TARDIS i kjøkkenvinduet. De har til og med lovet å vente på meg før de ser sesongstarten på Doctor Who til helga. Fine folkene!
Tromsø virka som en god ide da den først ble nevnt. I ettertid har det vist seg å være en eksklusiv sådan, for i Tromsø har de universitet, og på det universitetet går mange gamle skole- og klassekamerater fra fortidens dunkle kroker og andre steder. Og
alt er bedre en der jeg bor nå. Ja, jeg forråder byen min. En stund. Jeg håper bare det er verdt risken. Jeg har enda ikke fått meg jobb.
Mase lykke til i Tromsø! :)
SvarSlettDet blir sikkert knallbra (hørtes i væffal knallbra ut)! Lykke til!
SvarSlett