Anmeldelse: "Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai"

"Der faller Hitlers tredje rike - mens det er ute og spiser middag."

Forfatter: Mary Ann Shaffer (USA)
Forlag: Schibsted Forlag AS
Utgitt: 2008
Antall sider: 238

Man har tidligere hatt vansker med å bestemme seg for hvilken bok som skulle blitt med til en eventuell øde øy. Det problemet eksisterer ikke lenger.

"Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai" var en mildt sagt ny opplevelse. Tittelen i seg sjøl var eneste grunn til at den ble med meg hjem fra bokhandelen. Man skal aldri kimse av en oppsiktsvekkende tittel. Og man skal aldri stole på vaskesedler. Her kommer ei tynn flis av en intetsigende (heldigvis, etter min mening) sådan:

"Kjære Miss Ashton.
Jeg heter Dawsey Adams, og jeg bor på gården min i St. Martin's Parish på Guernsey. Jeg kjenner til Dem fordi jeg kjøpte en gammel bok som en gang har tilhørt Dem..."

 "Da forfatteren Juliet Ashton mottar et brev fra kanaløya Guernsey i januar 1946, aner hun ikke at det skal forandre livet hennes. Men gjennom brevvekslingen blir hun kjent med Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai - en ikke helt gjennomsnittlig lesesirkel.
   Foreningen består av en gruppe naboer som har gjennomlevd tyskernes okkupasjon av Kanaløyene ved hjelp av kløkt, nestekjærlighet og klassisk litteratur. Gjennom dem blir Juliet kjent med et dramatisk kapittel i historien - og med nye sider ved seg selv."


Det er lenge siden jeg sist forlot huset i zombietilstand etter å ha glemt klokka og søvnen til langt utpå nattmorra'n på grunn av ei bok.
   Jeg er - vil ikke si veldig - men rimelig interessert i krigshistorie, og tenkte at "hei, dette er sikkert sånt som jeg finner interessant" i god tro om at man hadde lest noe lignende før. Så feil kan man ta.
   Ikke bare har historien en særdeles interessant innfallsvinkel; jeg vil også påstå at man ikke veit hva man får før man er ferdig med boka.

Egentlig har jeg ikke lyst til å fortelle så mye, for jeg føler at boka rett og slett må oppleves. Stikkord er sult, kulde, tårer, mørke, konsentrasjonsleirer, hjertevarme, vennskap, samhold, oppofrelser, litteratur, tekannekasting, babyromperosa flanell, latent-morder-utvekst, og så klart - potetskrellpai.

Sånn kan det gå når man er bibliofil, har null sjøldisiplin og en bohkandel i full spurt mot seg.

Vil man eventuelt ha flere og litt mer utdypende anmeldelser finner man sånt her.

Enjoy.


Og happy World Book Day på etterskudd!