Jeg er bare en skygge. Jeg er bare et spøkelse. Det som er uten substans kan ikke ta seg for. Derfor sitter jeg alene igjen; Et avtrykk i tida som ingen kan virkelig kommunisere med. Jeg er ingenting. Det er ingenting der. Pene, sirlige bokstaver i en liten kursiv, og penna beveger seg selv. Tankene synes bare som bittesmå blågnister i tomme lufta. Som en litt dårlig stikkontakt i et gammelt hus. Elektriske impulser. Synlige gjennom et tomt, gjennomsiktig skall fylt med ingenting. Hjertet er revet ut. Innvollene knuste jeg selv. Jeg brukte alle mine siste krefter på å rive meg selv i stykker.
Nå er jeg ikke mer. Skyggen min vokter deg på avstand. Men den tenker ikke lenger.
Nå er jeg ikke mer. Skyggen min vokter deg på avstand. Men den tenker ikke lenger.
- 2011
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar