Rolig i svingene

Ja ja, så var frihetstilværelsen over for denne gang. Mine kjære foreldre har atter vendt nesa hjemom, med splitter ny campingvogn på slep. Vel, i det minste har jeg rydda ferdig kjelleren, hvor jeg nå kan stue meg bort. Er greit å ha et lite hi for seg sjøl. Og forhåpentligvis blir det et større hi så fort det blir mulig å finne ei leilighet stor nok til to gærne lykketroll med hodet i en annen dimensjon: Me and my dearie, frøken Sissel Umulig.

Jeg leste en artikkel i dag (takk Nattfall) som fikk meg til å tenke litt over saker og ting. Denne artikkelen handla om å lese sakte.
De fleste "proffe" lesere leser gjerne fort og gjerne så mange bøker som mulig i løpet av kortest mulig tid. Jeg veit sjøl at jeg har gjort det til en sport å få lest flest mulig bøker i løpet av la oss si en uke.
Men på ett eller annet tidspunkt har jeg endt opp med å bli et stressmonster som i dag ikke kan klare å få med seg så mye som ei eneste setning nå jeg leser. To minutter og jeg har glemt hvor i boka jeg egentlig var. Og her snakker vi om jenta som en gang i tida kunne lese ut to bøker på en dag, og huske dem så grundig godt i ettertid at hun ikke behøvde å lese dem før et par år senere. Nå begynner jeg å kjede meg med det samme jeg ser på ei bok. Konsentrasjonsevnene har rett og slett gått fullstendig føyken.
Jeg sitter her nå og tenker fram og tilbake: Det er gøy å kunne lese mange bøker på kort tid. Eller, i det minste var det gøy da jeg klarte å henge med. Dessuten er det sunt å ta seg god tid til å reflektere over og nyte det man leser. Nå skal du høre hva som skjedde mens jeg satt og leste denne artikkelen:
For det første merka jeg hvor høyt oppe pusten min satt, og hvor anspent jeg var. Så jeg slappa av, tok et dypt åndedrag og ignorerte alle de blinkende reklamene over og under og ved sida av og rundt omkring artikkelen. Jeg senka tempoet et yderst lite hakk, og hørte lyden av ordene jeg leste inne i hodet mitt.
Og det som da skjedde var at jeg merka en slags trance komme sigende innover meg, at jeg konsentrerte meg bedre og slutta å konkurrere med meg sjøl - og fikk med meg størsteparten av det jeg leste. Til og med nå mens jeg skriver merker jeg hvor mye mer utfyllende og saklig jeg klarer å være så lenge jeg tillater meg sjøl å forsvinne inn i mitt eget hode og ta meg sjøl på alvor. Å ta seg sjøl på alvor er veldig viktig for et menneskes sjøltillit, tro meg. Det er hele basisgrunnlaget.
Hele poenget er at når jeg skyver stresset til side og tar meg tid, så kommer ting av seg sjøl. Folkens: Stress ER rota til alt ondt. Stress ødelegger et menneske mer enn man tror. Spesielt det stresset om bunner i usikkerhet. Så la det være sagt - ta deg sjøl på alvor.
Og det klarer ikke jeg akkurat nå, sjøl om jeg mener hvert eneste ord jeg skiver. Gammel vane er vond og vende, men da blir den neste tida et smertehelvete! Bring it on!

Se hvordan jeg klarer å lage en diger digresjon når jeg til og med har noen helt klare retningslinjer å gå ut fra. Møt dronninga av tankesprang og forjagede ytringer.