Tilværelsen i ny jobb fungerer veldig bra, og jeg trives som servitørresepsjonist på campingplass ved sjøen.
Hva mer?
Jo, torsdag 10. juni kom det trillende en stor flott gutt som ingen var forberedt på i det hele tatt!
Her er han en uke og en dag gammel, og ligner allerede på en liten julegris. Sånn går det når man får hele matfatet aleine! Blir han større enn pappa'n sin må tro? Han tegner i allfall til å bli en aktiv liten sak.
Nå savner jeg Øytun, dere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar