Wikipedias søndagspreken

Vampyrbesettelsen min vokser. Jeg har visst gjort det til en vane å tilbringe mine kjedelige søndager med å snike rundt på Wikipedia, og i dag er temaet John Polidori og hans "The Vampyre." Ikke med i, med y. Men bare for å ha det klargjort, så begynte interessen min for vampyrer en god stund før Twatlight frigjorde vampyrmanien i verden på nytt igjen. Den har jeg min gode venn - ja, du veit sjøl hvem du er - å takke for, fordi hun har gnafsa vampyrinfo siden hun var tretten. And now I have been turned.

Men det jeg er interessert i å legge ut om i dag, er et faktum jeg har hørt mange ganger, men ikke bitt meg merke i (som jeg BESTANDIG gjør det) før jeg sjøl leste og forsto det: Tenke seg til at et vesen som i tidligere tider var et mildt sagt fryktet, blodtørstig monster, i dag er en slående vakker aristokrat med drepende sjarm og evighetskomplekser (Jada frøken Umulig, jeg veit du har sagt det til meg før, sløve meg). Hvordan skjedde det?

Det var nettopp John Polidoris "The Vampyre," hvor denne typen sjarmerende aristokratiske vampyr dukket opp for første gang. Og han er fremdeles aktuell i dag, sjøl om kanskje ikke mange andre enn de mest interesserte har hørt navnet. Bare se hvordan boka hans inspirerte Stokers "Dracula." Og hvordan Dracula-myten har resultert i et av dagens mindre pene fenomener: Twilightsagaen. For å gjøre en hel masse fakta til et kort poeng.
John Polidori er nok sikkert nevnt i ei og anna norskbok et sted.

Greit, jeg er ikke så god til dette ennå. Får lese litt mer. Men det er nettopp sånne ting som fascinerer meg. Å klare å se hvordan noe fra langt tilbake i tida har noe å si for dagen i dag. Hva det vi gjør i dag kanskje vil ha å si for framtida. Og med noen litt mindre egotrippa politikere kunne det kanskje vært en mulighet.
Blæh, når kom kvasipoesien inn i bildet da du?

Mininotis: Ikke mer Skrivebua?!

Skrivebua er et nettsted for skriveglad ungdom mellom 10 og 20 år, som har vært kilde til personlig utvikling for utrolig mange i mange år, inkludert meg sjøl. Snart løper prosjektperioden deres ut, og innen oktober kan Bua bli nedlagt fordi de mister sin økonomiske støtte gjennom AMB-utvikling. Så folkens: Signer GJERNE på oppropet mot nedleggelse av Skrivebua. Her er Skrivebua på Facebook.

Nye maler og en liten gris

Hei hei, se på alle de fine nye bakgrunnene og fargene! Jeg tror vi trygt kan si at bloggen min kommer til å gjennomgå hundre og noen forvandlinger i tida som kommer. Fortvilt har jeg prøvd å finne noe som kan ligne på min stil, min stil, som er min og sier jeg er meg. Men nå har jeg kommet fram til den geniale ide at min stil er forandring. Obsessed, who me?

Tilværelsen i ny jobb fungerer veldig bra, og jeg trives som servitørresepsjonist på campingplass ved sjøen.

Hva mer?
Jo, torsdag 10. juni kom det trillende en stor flott gutt som ingen var forberedt på i det hele tatt!

Mamma Lady duller og steller.

Her er han en uke og en dag gammel, og ligner allerede på en liten julegris. Sånn går det når man får hele matfatet aleine! Blir han større enn pappa'n sin må tro? Han tegner i allfall til å bli en aktiv liten sak.

Nå savner jeg Øytun, dere.