Welcome to Wonderland

Mpfff. Det er sol ute, snøen tiner og jeg sitter inne. Hva slags friluftsmenneske er jeg? Heller et datamenneske, tror jeg.

Gløm tiner. Smeltevannet renner i elver utafor døra.

Det derre konsentrasjonsproblemet mitt er virkelig et problem (herre min hatt, er det så vanskelig å huske på å trykke Ctrl+I i stedet for Ctrl+K!), for jeg prøver å tenke på flere ting samtidig som jeg holder på med noe annet. Burde begynne med stikkordsliste. Skjønt jeg hadde sikkert glømt å huske på den óg.
I det minste skal jeg huske den viktigste tingen jeg kom over i hodet mitt i dag, og det er en gryende interesse for bokbinding. Jeg innbiller meg at bokbindere er ganske populære innafor mange sjangre, bare for å ha sett på den praktiske delen av det. Men tenk så gøy å få lov til å lage sine egne bøker! Det er jo å regne som en kunstform. Skikkelig pilkearbeid, noe jeg liker i enkelte perioder. Eller, sagt på en annen måte, et systematisk arbeid, noe jeg elsker. Kursivdagen i dag.
Der var det sagt. Dette er jeg skikkelig gira på, tro det eller ei, det er lenge sia sist jeg var villig til å sitte å gape etter info heile dagen. Internett er fantastisk.

Skulle egentlig til byen og treffe Sissel i dag, men guess what? På dette gudsforlatte stedet av et høl i en avgrunn der jeg bor går det så vidt buss tre ganger om dagen, fram, tilbake og fram igjen. Og hva gjør de på Skjærtorsdag? Tror du det går buss forbi her på en helligdag?
Hah. Enn om det hadde vært så vel. Så da bli det bytur på lørdag i stedet.
Ja ja. Jeg får jo nok av tid til å dyrke skrivesperra og den dårlige konsentrasjonen min i dag i hvert fall.
Hvilken pessimist jeg er.
I dag, når sola skiner, fuglene kvitrer og snøen renner unna i store elver utafor huset, skal jeg, Sylvilel Dath Amhrán, skrive så bokstavfokket står og fingerne blir såre, og drømme om en glamorøs tilværelse som bokbinder! Sånn. Nå er jeg optimist.

Kan noen skyte radioen så jeg slipper Lynni Treekrem, vær så snill! Greit nok at hun vil reise til Mexico, men hadde hun enda bare hatt vett til å bli der.

Men nå som jeg er ferdig med "Blekkblod" skal jeg over på en helt annen, klassisk gammel sjanger, nemlig vampyrer og Bram Stokers "Dracula" på originalspråket. Jeg gleder meg som en liten unge til å sitte ute i sola (elleve grader i skyggen, du) med den! (Er det bare meg eller hørtes det ut som feil setting?)

Var akkurat ute å brant noe søppel for mamma. Flammer er fascinderende. Jeg tror kanskje jeg har en slags indre pyroman. Hvem har vel ikke det? Men slapp av, jeg kommer ikke til å brenne ned et hus eller noe! On purpose, that is of course.
*ond latter*
Og mens mamma sto og grov renner i isen på gårdsplassen med spett, og vannet rant unna og dannet en liten innsjø med små isøyer, og isen som smelta forma seg til et vilt fjellandskap med skarpe tinder og dype raviner, sto jeg og tenkte på hvor inderlig jeg skulle ønske at jeg hadde vært bittebitteliten akkurat da...

Møt dronninga av tankesprang.

Ja, og så er det jo første april i dag. Hva slags jævelskap skal man finne på da mon tro?