Barnevakt for Sandras lille Patchi i dag.
Nå er det bare éi lita uke igjen av Øytunåret! Svarte så fort det har gått egentlig. Det er ikke så mange dagene sia jeg gleda meg til å komme hjem. Men da jeg snakka med mamma på telefonen i dag og faktum faktisk gikk opp for meg, begynte jeg å grue meg noe innmari.
Dette er ikke noe gøy.
Jeg er overraska over hvor positiv denne dagen egentlig har vært. Normalt går jeg rundt i en ganske så likegyldig state of mind, men ikke i dag.
For det første, så har det regna. Jeg har savna regn. Så mye at jeg har tenkt det bevisst.
Og jeg blir alltid i et velidg spesielt humør når det regner. Ikke i dårlig humør, men litt dyster, litt mørk til sinns. Ikke i ordenes vanlige forstand, bare sånn at jeg blir i godt humør av mørke ting, kan man vel si. Inspirert av mørke. Ja, det liker jeg.
Men så er det disse hælvetes (sorry) langturforberedelsene da. Det er en del som skal på plass når man skal på åtte dagers sledetur med 118 hunder. Aller helst skulle jeg skippa å sy borelåser til primusplata og telle og flytte lenker på hundekjettingene, og heller sittet inne og skrevet til papiret tok fyr. Men sånn kan man jo ikke gjøre det i et fellesskap. Selv om man er aldri så mye egoist. Ja, jeg er en sånn en. Sjøl om jeg later veldig bra som om jeg ikke er det.
Så da klokka nærma seg halv fire i dag satt jeg og var ganske lei og klar for å gjøre ingenting. Noen episoder "Wolf's Rain" kanskje. Heldigvis ble i ferdige med kjettingene akkurat da, og kunne ta pause fram til vi skulle møtes for oppsummering halv fem, med middag klokka fem. Hurra for Ingvild og Kristine som gjorde det meste av jobben.
Middag. Så ferdig "Fame" med Kristine, Susanne, Ingrid og Ingrid, og så kom Heidi Marie innom en tur på Raipas. Hun har vært hjemme i Oslo fram til i dag.
Jo, og så satte jeg på litt musikk da, ettersom jeg ble veldig gira på høy lyd etter å ha sett en så bra film som "Fame" (Ja, den har faktisk et ganske betydningsfullt innhold for flere enn de som driver med utøvende kunst og den er bra!). Litt forskjellig "bråkemusikk" med masse gitarfuzz og bass og trommer og sånt (Caramelldansen).
Og så stakk Kristine av til Komsa (nabointernatet) og henta en pose med vaffelrørepulver som hun rørte i hop til oss. Jeg hoppa og spratt rundt på golvet sammen med Susanne og Ingrid Lycke og hadde det så gøy som det bare går an. Et blogginnlegg jeg leste i dag fikk meg til å tenkte på hvor ofte man hører frasen "det er mulig å ha det gøy uten å være på fylla," og det beviste vi i dag.
Noen flere folk kom innom rett etter at vi hadde spist opp alle vaflene - noe som passa oss utmerket godt - og så blei det litt skravling og sånn.
Da klokka bikka ti gikk jeg og Kristine opp på rommet mitt og satt og prata en halvtimes tid om ditt og datt og ting som plager oss, Dårlig samvittighetssyndromet og sånt. Og i dag har jeg lært og for første gang innsett at man faktisk ikke har mer moro en man lager sjøl. Ei positiv holdning til ting skader heller ikke. Og det kom fra keiserinna av Sjølpåført Depresjon. Jess, jeg gjør framskritt. Skal slutte å være kritisk nå, jeg lover! (Jæddæ...)
For å være ærlig, så plager tanken på å ikke få en eneste fridag på tre uker meg noe helt vanvittig. Særlig fordi jeg er en person som velidg lett blir irritabel av å være rundt for mange folk over for lang tid. Noen timer er nok, liksom. Og her kommer ei heil uke! Jeg er spent, ass'. Veldig, veldig spent.
Det blir sikkert gøy. Hallo, tenk å få kjøre slede i åtte hele dager da, nesten ut mot Nordkapp, hvor fantastisk er ikke det? Og jeg har heller ikke lyst til å si at jeg er lei av friluftsliv, fordi jeg ikke vil være lei av det, men også fordi jeg veit at det bare er midlertidig, fordi det er det eneste jeg gjør for tida. Jeg holder faktisk ut ganske lenge med ting bare jeg får variere med noe annet sånn innimellom! Når jeg først klarer å komme meg over dørstokkmila og ut i hundegården er det egentlig ganske vanskelig å komme seg derifra. Sylvi er en person som faktisk liker å jobbe, bare hun kommer i gang! (Og FY så stolt jeg er etterpå.)
For hunder er noe av det mest ineteressante jeg veit, sånn cirka på lik linje med bøker, og jeg kommer til å bli SPRØ av å ikke ha noe utendørsarbeid som må gjøres det neste året. Enn så mye arbeid det er i en svær hundegård med seksogseksti hunder, så er det faktisk gøy, og man kommer seg ut av døra. Jeg elsker det. I små doser. En eller to hunder er nok for meg aleine til å begynne med. Men ei bikkje skal jeg ha, om enn ei stund fam i tid. Hundekjøringslivet kommer til å bli et stort savn.
Ngah, endelig er påska over og jeg er tilbake i hundekjørigslivet. Ikke for det, tre hele uker med bare sol skal man ikke klage over. Sånn er det å bo i Nord-Norge dere!
Kom opp her til Alta igjen nå på tirsdag, kvart over tolv på kvelden. Det var en skuffelse å finne ut at sengklærne var skitne og at skapet var tomt for reine sådane, men jeg trøsta meg med tanken på dusjen og vaskemaskina i andre enden av gangen.
Onsdag var det duka for havfiske uti Langfjorden med valgfag Fiske.
Langfjorden er lang og nydelig og ligger ca. en times kjøring unna Øytun. Og jeg klarte faktisk å hale opp en bitteliten torsk på litt under kiloet til tross for at jeg sto for ro(t)inga hele veien. Ane H. fikk også en, og jeg skal være så ærlig å si at min var størst. Mwahaha.
Men litt skuffa var jeg likevel, for alle de andre fikk større og flere fisker enn oss, desverre. Tror den største var på rundt fem kilo. Ikke stort i torskeverdenen, men stort nok likevel.
Og endelig fikk jeg vist fram diverse ferdigheter som ikke kommer så godt fram til daglig: Roing og sløying. Jeg er nok litt oppmerksomhetssjuk, det skal innrømmes.
Torsdagen skulle det fileteres, eller filitrering som Johanne kalte det. La oss bare beskrive dagen med det at jeg aldri har sett så mye ødelagt filet på en gang noensinne i mitt liv.
Kristine nyter den deilige sola
Ane og Susanne også
Fredrik vatmester sin, med 60Hk motor
Og der går de...
Nydelige Langfjorden!
Ane og Susanne bygger hus, møbelbutikk, dagligvare og kirke til herr Tangdott
"Here comes the sun, dudududuu"
Og så har det selvfølgelig vært masser av hurlumhei med det derre valpekullet vårt denne uka. Se bare her.
Og en liten video av Heidi, Elin, Sylvi, Lupus, Anatsji, Siku og Sandras lille Patchi på fredagstur:
Seinere i går var jeg og Marta på en aldri så liten bytur for å få levert noen bøker og handla litt diverse divers (blant anna bursdagsgave til Marta som fyller 20 i dag).
Men som alltid klarte vi ikke å holde oss unna klesbutikkene. Her er vi på besøk på B Young hvor jeg tvinger Marta til å prøve et plagg hun aldri i verden ville ha tenkt på å prøve på egen hand:
Og så har jeg og Kristine dyrka våre pyromane tendenser i dag. Vi meldte oss nemlig frivillig til å få orden på primusene til langturen som hundekjøring skal på i slutten av neste uke. Åtte dager med sledekjøring, det blir saker det.
Bilder av Primuspyromanene.
Det går litt treigt i lesinga av "Dracula," det må sies. Den er litt tungvint på originalspråket men det går så det suser. Når jeg bare kommer i gang. Uheldigvis oppdaga jeg ei bok jeg lånte av en lærer for lenge sia, i hylla mi i går, og den måtte jeg selvfølgelige begynne å lese på! Kan ikke låne bøker og levere dem tilbake uten å ha lest dem, hallo. Døh! (En spøk, for Guds ærverdige skyld, en spøk!)
Men den handler altså om en fynksjonshemma fyr som vokste opp i Sovjet under kommunisttida. Og han har bare lagt vekt på de positive tingene han opplevde. Ganske interessant ny lesning, "Hvitt på svart" heter den.
Og egentlig er jeg i humør til å sitte her og riblerable ganske lenge til, men jeg har holdt på i heile dag så nå tror jeg at jeg gir meg og ser litt "Wolf's Rain" med Marta hvis hun vil. Halv ni blir det bursdagspartai her på Raipas. Hurra!
Har forresten oppdaga at jeg har det med å plukke sitater fra sanger når jeg skal beskrive noe. Nice.
Mpfff. Det er sol ute, snøen tiner og jeg sitter inne. Hva slags friluftsmenneske er jeg? Heller et datamenneske, tror jeg.
Gløm tiner. Smeltevannet renner i elver utafor døra.
Det derre konsentrasjonsproblemet mitt er virkelig et problem (herre min hatt, er det så vanskelig å huske på å trykke Ctrl+I i stedet for Ctrl+K!), for jeg prøver å tenke på flere ting samtidig som jeg holder på med noe annet. Burde begynne med stikkordsliste. Skjønt jeg hadde sikkert glømt å huske på den óg.
I det minste skal jeg huske den viktigste tingen jeg kom over i hodet mitt i dag, og det er en gryende interesse for bokbinding. Jeg innbiller meg at bokbindere er ganske populære innafor mange sjangre, bare for å ha sett på den praktiske delen av det. Men tenk så gøy å få lov til å lage sine egne bøker! Det er jo å regne som en kunstform. Skikkelig pilkearbeid, noe jeg liker i enkelte perioder. Eller, sagt på en annen måte, et systematisk arbeid, noe jeg elsker. Kursivdagen i dag.
Der var det sagt. Dette er jeg skikkelig gira på, tro det eller ei, det er lenge sia sist jeg var villig til å sitte å gape etter info heile dagen. Internett er fantastisk.
Skulle egentlig til byen og treffe Sissel i dag, men guess what? På dette gudsforlatte stedet av et høl i en avgrunn der jeg bor går det så vidt buss tre ganger om dagen, fram, tilbake og fram igjen. Og hva gjør de på Skjærtorsdag? Tror du det går buss forbi her på en helligdag?
Hah. Enn om det hadde vært så vel. Så da bli det bytur på lørdag i stedet.
Ja ja. Jeg får jo nok av tid til å dyrke skrivesperra og den dårlige konsentrasjonen min i dag i hvert fall.
Hvilken pessimist jeg er.
I dag, når sola skiner, fuglene kvitrer og snøen renner unna i store elver utafor huset, skal jeg, Sylvilel Dath Amhrán, skrive så bokstavfokket står og fingerne blir såre, og drømme om en glamorøs tilværelse som bokbinder! Sånn. Nå er jeg optimist.
Kan noen skyte radioen så jeg slipper Lynni Treekrem, vær så snill! Greit nok at hun vil reise til Mexico, men hadde hun enda bare hatt vett til å bli der.
Men nå som jeg er ferdig med "Blekkblod" skal jeg over på en helt annen, klassisk gammel sjanger, nemlig vampyrer og Bram Stokers "Dracula" på originalspråket. Jeg gleder meg som en liten unge til å sitte ute i sola (elleve grader i skyggen, du) med den! (Er det bare meg eller hørtes det ut som feil setting?)
Var akkurat ute å brant noe søppel for mamma. Flammer er fascinderende. Jeg tror kanskje jeg har en slags indre pyroman. Hvem har vel ikke det? Men slapp av, jeg kommer ikke til å brenne ned et hus eller noe! On purpose, that is of course.
*ond latter*
Og mens mamma sto og grov renner i isen på gårdsplassen med spett, og vannet rant unna og dannet en liten innsjø med små isøyer, og isen som smelta forma seg til et vilt fjellandskap med skarpe tinder og dype raviner, sto jeg og tenkte på hvor inderlig jeg skulle ønske at jeg hadde vært bittebitteliten akkurat da...
Møt dronninga av tankesprang.
Ja, og så er det jo første april i dag. Hva slags jævelskap skal man finne på da mon tro?
