Men neeeida - så fort man har satt en standard er løpet kjørt. Folk har fått et inntrykk av en, og da skjønner du, da er det nemlig ikke mulig å endre på det. Føkkings inntrykk. Jeg blir så eitre forbanna hver gang jeg opplever å bli forhåndsdømt, og så blir jeg trøkka baklengs inn i veggen fordi jeg gjør det samme sjøl. Og nå får jeg ikke sove. Føkk folk som ikke skjønner.
Inkludert meg.
Jeg vil jo bare trives. Jeg tror jo også at det er det de aller fleste vil her i verden. Å trives. Men da må man visst vite hva man vil, og det gjør ikke jeg.
Løgn - jeg veit.
Jeg veit så inderlig godt, faktisk. Så hvorfor gjør jeg ikke bare det jeg må for å trives? Det er mange som stiller spørsmålstegn ved måten jeg gjør ting på. Og dere; jeg skulle så ønske at jeg hadde svaret, for da hadde det ikke vært noe problem. Hadde jeg visst bak fram på meg sjøl, da hadde det vært myyye enklere.
Nå føler jeg at jeg beveger meg inn i et område der jeg blir jævlig ukomfortabel og bare har lyst til å stenge av, men jeg prøver likevel:
Nope. Bom stopp, gitt. Faen også, jeg som har så mye innesperra dritt jeg trenger å få av meg.
Jeg blir egentlig bare lei meg og vil grine når jeg havner i denne typen tankesuppe. Alt jeg gjør føles gæernt, alt jeg tenker føles dumt, og mest av alt har jeg bare lyst til å rase rundt og knuse ting. Joda, jeg har visst temperament. Sånt skal visstnok være arvelig. Skjønner ikke hva folk snakker om.
Men altså, jeg har visst satt en standard for hvordan en Sylvi oppfører seg til vanlig. Det er bare det at den standarden ikke er standard i det hele tatt, men nå har jeg skapt et mønster (Monster?), og må leve med det til frustrasjoene river meg sønder og sammen. Snart er jeg bare en blodig liten klump på teppet, og ender opp sånn som jeg mistenker at mange ensomme, gærne kattedamer gjør; nemlig å bli konsumert av husets pelsdyr. Det må jo være greit, i og med at vi mennesker spiser ku og gris og kylling og sånt.
Nå vil jeg sove, for jeg skal på jobb i morgen. Lurer på om det er greit nå, eller om jeg trenger å lire av meg litt mer dritt. Jeg farga håret i dag. Så veit dere det. Rødt. Igjen. Jepp, fryktelig sjokkerende, jeg veit. Og så får jeg nye briller snart.
Dette er bare gørr. Jeg forventer ikke at det skal interessere noen. Men jeg skriver det likevel.
Jessda.
