Vår

Asfaltglitter.
Paraplyhav.
Kåpedamer.
Frakkemenn.
Støvelføtter.
Eksosgater.
Renneblomster.
Solregn.

Ukas sitat

All that is gold does not glitter;
not all those who wander are lost;
the old that is strong does not wither,
deep roots are not reached by the frost.


From the ashes a fire shall be woken,
a light from the shadows shall spring;
renewed shall be blade that was broken:

The crownless again shall be king.

~ J.R.R. Tolkien ~

Bare litt

Det snør, og Hufsa hufser gjennom skogen i kjølvannet til sosial død. Hun vet ikke bedre. Alle andre har det så greit på stell, men Hufsa må bo i skogen, for der har Hufsa det best. Hufsa er bare litt bitter.

Det fortsetter å snø, men snøen er våt og bilene bare kjører. Søledammer er bare morsomt, ikke sant?

Enda snør det.  Drømmer er ikke virkelige. Så søtt når unger tror på julenissen og monstre under senga, men de må lære seg at det ikke er ekte før de blir voksne.

Indirekte

si meg
har jeg koblingsfeil
når jeg ikke
fikser

saklig

aldri er
tilstede


dør


når jeg ikke

vet

lever
innenfra og ut
full av

gusj

er jeg?

spesifikk

nikkenikk


Jeg har så føkka perspektiv

Snart

Kvart på ingenting
Kvart på uendelighet

Lurer på hva
klokka er

Hvis vi egentlig er

Ingenting
Ubetydelige 
Små
Store
Viktige
Alt

Ghostly impulses

There’s something off about all this; talking about death, how he might be lurking the rooms of the house, that I’m leaving

– like we’re detached, but we’re all connected in some bizarre, telepathic way

– like we’re all perceptive to each other.

Like we’re a circle of people scattered across the land, connected by invisible electric impulses

– like radios.

And between us, he wanders like electricity from light bulb to light bulb in a series connection, lighting us one at a time.

Seinvakt

Jeg visste at hun ikke var hjemme.
Hadde sagt ha det til henne for bare en time siden. Likevel klarte jeg ikke å se inn på det tomme soverommet.
Fordelen med å være den første som forlot huset om morran, var at jeg slapp å være den som ble igjen.