Ja ja, så var frihetstilværelsen over for denne gang. Mine kjære foreldre har atter vendt nesa hjemom, med splitter ny campingvogn på slep. Vel, i det minste har jeg rydda ferdig kjelleren, hvor jeg nå kan stue meg bort. Er greit å ha et lite hi for seg sjøl. Og forhåpentligvis blir det et større hi så fort det blir mulig å finne ei leilighet stor nok til to gærne lykketroll med hodet i en annen dimensjon: Me and my dearie, frøken Sissel Umulig.
Jeg leste en artikkel i dag (takk Nattfall) som fikk meg til å tenke litt over saker og ting. Denne artikkelen handla om å lese sakte.
De fleste "proffe" lesere leser gjerne fort og gjerne så mange bøker som mulig i løpet av kortest mulig tid. Jeg veit sjøl at jeg har gjort det til en sport å få lest flest mulig bøker i løpet av la oss si en uke.
Men på ett eller annet tidspunkt har jeg endt opp med å bli et stressmonster som i dag ikke kan klare å få med seg så mye som ei eneste setning nå jeg leser. To minutter og jeg har glemt hvor i boka jeg egentlig var. Og her snakker vi om jenta som en gang i tida kunne lese ut to bøker på en dag, og huske dem så grundig godt i ettertid at hun ikke behøvde å lese dem før et par år senere. Nå begynner jeg å kjede meg med det samme jeg ser på ei bok. Konsentrasjonsevnene har rett og slett gått fullstendig føyken.
Jeg sitter her nå og tenker fram og tilbake: Det er gøy å kunne lese mange bøker på kort tid. Eller, i det minste var det gøy da jeg klarte å henge med. Dessuten er det sunt å ta seg god tid til å reflektere over og nyte det man leser. Nå skal du høre hva som skjedde mens jeg satt og leste denne artikkelen:
For det første merka jeg hvor høyt oppe pusten min satt, og hvor anspent jeg var. Så jeg slappa av, tok et dypt åndedrag og ignorerte alle de blinkende reklamene over og under og ved sida av og rundt omkring artikkelen. Jeg senka tempoet et yderst lite hakk, og hørte lyden av ordene jeg leste inne i hodet mitt.
Og det som da skjedde var at jeg merka en slags trance komme sigende innover meg, at jeg konsentrerte meg bedre og slutta å konkurrere med meg sjøl - og fikk med meg størsteparten av det jeg leste. Til og med nå mens jeg skriver merker jeg hvor mye mer utfyllende og saklig jeg klarer å være så lenge jeg tillater meg sjøl å forsvinne inn i mitt eget hode og ta meg sjøl på alvor. Å ta seg sjøl på alvor er veldig viktig for et menneskes sjøltillit, tro meg. Det er hele basisgrunnlaget.
Hele poenget er at når jeg skyver stresset til side og tar meg tid, så kommer ting av seg sjøl. Folkens: Stress ER rota til alt ondt. Stress ødelegger et menneske mer enn man tror. Spesielt det stresset om bunner i usikkerhet. Så la det være sagt - ta deg sjøl på alvor.
Og det klarer ikke jeg akkurat nå, sjøl om jeg mener hvert eneste ord jeg skiver. Gammel vane er vond og vende, men da blir den neste tida et smertehelvete! Bring it on!
Se hvordan jeg klarer å lage en diger digresjon når jeg til og med har noen helt klare retningslinjer å gå ut fra. Møt dronninga av tankesprang og forjagede ytringer.
tirsdag 27. juli 2010
fredag 23. juli 2010
The Requirements of a Northern Norwegian Summer
Lagt inn av
Sylvilel
kl.
13:39
For det første:
For det andre - gloheit te eller kaffe i store mengder. Så et pledd. Charmed, Avatar eller Svampebob på tv, kanskje Alice in Wonderland i DVD-spilleren. Og Plystation. Ei knallgod seng, helst med dundyne for den som har sånn luksus (kanskje jeg skal gå over til soveposen min igjen), og masse, masse telys og fyrstikker.
*deprimert*
Jeg veit jeg har sagt at jeg ikke vil sørover, men nå tror jeg pinadø at jeg emmigrerer til et varmere strøk snart. Sommer? Hvem i hælvete kan kalle selveste Syndefloden for sommer?!
I det minste har jeg fått min kjære Volvo tilbake.
Og det er så mye jeg vil GJØRE (for å begynne på et helt annet tema)! Reise til Alta, til Trodla-Tysdal, til Bergen og til Oslo for å besøke nye gamle venner, reise til Stuttgart med gamle venner for å se grusicalen Tanz der Vampire, finne meg leilighet inne i byen, få en jobb inne i byen, ha noen få rutiner som jeg gjennomgår dag etter dag, sette meg ned å skrive til handa mi har sånn krampe at den må brekkes opp med brekkjern sånn som det pleide å være før, adoptere lillevalpen Odin fra farmor og farfar, dra på firedagerstur ett eller annet sted uti ødemarka, FINNE et noenlunde øde sted å dra på firedagerstur, ha en roadtrip med en eller flere gode venner, dra på piknik, gå på byen, lese fem bøker på ei uke sånn som jeg gjorde før.
Joda, og så få rydda den jævla kjelleren i dag. Eller - finne ENERGI til å få rydda den jævla kjelleren i dag. Jeg er et rotehue.
Bai da vai - her om dagen fant jeg dette kjempefine bildet, et ildpentagram med den første regelen i The Wiccan Rede over:
For det andre - gloheit te eller kaffe i store mengder. Så et pledd. Charmed, Avatar eller Svampebob på tv, kanskje Alice in Wonderland i DVD-spilleren. Og Plystation. Ei knallgod seng, helst med dundyne for den som har sånn luksus (kanskje jeg skal gå over til soveposen min igjen), og masse, masse telys og fyrstikker.*deprimert*
Jeg veit jeg har sagt at jeg ikke vil sørover, men nå tror jeg pinadø at jeg emmigrerer til et varmere strøk snart. Sommer? Hvem i hælvete kan kalle selveste Syndefloden for sommer?!
I det minste har jeg fått min kjære Volvo tilbake.
Og det er så mye jeg vil GJØRE (for å begynne på et helt annet tema)! Reise til Alta, til Trodla-Tysdal, til Bergen og til Oslo for å besøke nye gamle venner, reise til Stuttgart med gamle venner for å se grusicalen Tanz der Vampire, finne meg leilighet inne i byen, få en jobb inne i byen, ha noen få rutiner som jeg gjennomgår dag etter dag, sette meg ned å skrive til handa mi har sånn krampe at den må brekkes opp med brekkjern sånn som det pleide å være før, adoptere lillevalpen Odin fra farmor og farfar, dra på firedagerstur ett eller annet sted uti ødemarka, FINNE et noenlunde øde sted å dra på firedagerstur, ha en roadtrip med en eller flere gode venner, dra på piknik, gå på byen, lese fem bøker på ei uke sånn som jeg gjorde før.
Joda, og så få rydda den jævla kjelleren i dag. Eller - finne ENERGI til å få rydda den jævla kjelleren i dag. Jeg er et rotehue.
Bai da vai - her om dagen fant jeg dette kjempefine bildet, et ildpentagram med den første regelen i The Wiccan Rede over:
tirsdag 13. juli 2010
Daffedag
Lagt inn av
Sylvilel
kl.
14:25
Kjøpte i dag!!!

Og så ringte Siss-Heidi fra jobb og fortalte at det ikke var behov for to servitører på jobb i dag og at jeg dermed kunne skippe mellomvakta mi. Uventa fridag - hurra!
Så - avgårde på butikken, kjøpe lime og San Francisco-drink mix og appelsinjuice og Alice in Wonderland (som jeg så på kino i Alta på premieredagen!), og hjem igjen.
Jo, og så er jo den superkalifragilistiske volvoen min på verksted for litt av hver som forhandleren skulle ha fiksa før salget, så nå har jeg verdens knæsjeste lille microlånebil.

Ooog, jeg med de ugrønneste fingrene universet har planta mynteplanter på trappa. Formål? Mojitos for everyone!
Og så ringte Siss-Heidi fra jobb og fortalte at det ikke var behov for to servitører på jobb i dag og at jeg dermed kunne skippe mellomvakta mi. Uventa fridag - hurra!
Så - avgårde på butikken, kjøpe lime og San Francisco-drink mix og appelsinjuice og Alice in Wonderland (som jeg så på kino i Alta på premieredagen!), og hjem igjen.
Jo, og så er jo den superkalifragilistiske volvoen min på verksted for litt av hver som forhandleren skulle ha fiksa før salget, så nå har jeg verdens knæsjeste lille microlånebil.

Ooog, jeg med de ugrønneste fingrene universet har planta mynteplanter på trappa. Formål? Mojitos for everyone!
Kuling og sitronte
Lagt inn av
Sylvilel
kl.
00:12
Høstsommervind. Høstlys. Lifehouse - "Everything." En hjemkommen lillesøster. Pukka organisk grønn sitronte innpakka i sjøgrønnmønstret gråpapir fra Traktøren. Midnatt.
Det er noe med mørke sommerkvelder som tar meg nærmere meg sjøl og gir meg en stor ro. I tillegg var det det å komme hjem til opplyste vinduer og lyd i stua etter å ha vært aleine ei stund. Lillesøstra mi kom nemlig hjem med fly i dag. Så nå er jeg ansvarsperson, og GJETT om jeg digger det! Ikke misforstå, jeg er ei veldig, litt for snill storesøster som sikkert kommer til å dekke over masser av ugang framover i tida. Men det er koselig.
Jeg fikk bare så utrolig lyst til å sette ord på det utrolig gode, avslappede, non-nevrotiske humøret mitt. Og nå er det hjort, som de sier.
Det er noe med mørke sommerkvelder som tar meg nærmere meg sjøl og gir meg en stor ro. I tillegg var det det å komme hjem til opplyste vinduer og lyd i stua etter å ha vært aleine ei stund. Lillesøstra mi kom nemlig hjem med fly i dag. Så nå er jeg ansvarsperson, og GJETT om jeg digger det! Ikke misforstå, jeg er ei veldig, litt for snill storesøster som sikkert kommer til å dekke over masser av ugang framover i tida. Men det er koselig.
Jeg fikk bare så utrolig lyst til å sette ord på det utrolig gode, avslappede, non-nevrotiske humøret mitt. Og nå er det hjort, som de sier.
søndag 27. juni 2010
Wikipedias søndagspreken
Lagt inn av
Sylvilel
kl.
17:51
Vampyrbesettelsen min vokser. Jeg har visst gjort det til en vane å tilbringe mine kjedelige søndager med å snike rundt på Wikipedia, og i dag er temaet John Polidori og hans "The Vampyre." Ikke med i, med y. Men bare for å ha det klargjort, så begynte interessen min for vampyrer en god stund før Twatlight frigjorde vampyrmanien i verden på nytt igjen. Den har jeg min gode venn - ja, du veit sjøl hvem du er - å takke for, fordi hun har gnafsa vampyrinfo siden hun var tretten. And now I have been turned.
Men det jeg er interessert i å legge ut om i dag, er et faktum jeg har hørt mange ganger, men ikke bitt meg merke i (som jeg BESTANDIG gjør det) før jeg sjøl leste og forsto det: Tenke seg til at et vesen som i tidligere tider var et mildt sagt fryktet, blodtørstig monster, i dag er en slående vakker aristokrat med drepende sjarm og evighetskomplekser (Jada frøken Umulig, jeg veit du har sagt det til meg før, sløve meg). Hvordan skjedde det?
Det var nettopp John Polidoris "The Vampyre," hvor denne typen sjarmerende aristokratiske vampyr dukket opp for første gang. Og han er fremdeles aktuell i dag, sjøl om kanskje ikke mange andre enn de mest interesserte har hørt navnet. Bare se hvordan boka hans inspirerte Stokers "Dracula." Og hvordan Dracula-myten har resultert i et av dagens mindre pene fenomener: Twilightsagaen. For å gjøre en hel masse fakta til et kort poeng.
John Polidori er nok sikkert nevnt i ei og anna norskbok et sted.
Greit, jeg er ikke så god til dette ennå. Får lese litt mer. Men det er nettopp sånne ting som fascinerer meg. Å klare å se hvordan noe fra langt tilbake i tida har noe å si for dagen i dag. Hva det vi gjør i dag kanskje vil ha å si for framtida. Og med noen litt mindre egotrippa politikere kunne det kanskje vært en mulighet.
Blæh, når kom kvasipoesien inn i bildet da du?
Men det jeg er interessert i å legge ut om i dag, er et faktum jeg har hørt mange ganger, men ikke bitt meg merke i (som jeg BESTANDIG gjør det) før jeg sjøl leste og forsto det: Tenke seg til at et vesen som i tidligere tider var et mildt sagt fryktet, blodtørstig monster, i dag er en slående vakker aristokrat med drepende sjarm og evighetskomplekser (Jada frøken Umulig, jeg veit du har sagt det til meg før, sløve meg). Hvordan skjedde det?
Det var nettopp John Polidoris "The Vampyre," hvor denne typen sjarmerende aristokratiske vampyr dukket opp for første gang. Og han er fremdeles aktuell i dag, sjøl om kanskje ikke mange andre enn de mest interesserte har hørt navnet. Bare se hvordan boka hans inspirerte Stokers "Dracula." Og hvordan Dracula-myten har resultert i et av dagens mindre pene fenomener: Twilightsagaen. For å gjøre en hel masse fakta til et kort poeng.
John Polidori er nok sikkert nevnt i ei og anna norskbok et sted.
Greit, jeg er ikke så god til dette ennå. Får lese litt mer. Men det er nettopp sånne ting som fascinerer meg. Å klare å se hvordan noe fra langt tilbake i tida har noe å si for dagen i dag. Hva det vi gjør i dag kanskje vil ha å si for framtida. Og med noen litt mindre egotrippa politikere kunne det kanskje vært en mulighet.
Blæh, når kom kvasipoesien inn i bildet da du?
mandag 21. juni 2010
Mininotis: Ikke mer Skrivebua?!
Lagt inn av
Sylvilel
kl.
13:57
Skrivebua er et nettsted for skriveglad ungdom mellom 10 og 20 år, som har vært kilde til personlig utvikling for utrolig mange i mange år, inkludert meg sjøl. Snart løper prosjektperioden deres ut, og innen oktober kan Bua bli nedlagt fordi de mister sin økonomiske støtte gjennom AMB-utvikling. Så folkens: Signer GJERNE på oppropet mot nedleggelse av Skrivebua. Her er Skrivebua på Facebook.
Nye maler og en liten gris
Lagt inn av
Sylvilel
kl.
13:11
Hei hei, se på alle de fine nye bakgrunnene og fargene! Jeg tror vi trygt kan si at bloggen min kommer til å gjennomgå hundre og noen forvandlinger i tida som kommer. Fortvilt har jeg prøvd å finne noe som kan ligne på min stil, min stil, som er min og sier jeg er meg. Men nå har jeg kommet fram til den geniale ide at min stil er forandring. Obsessed, who me?
Tilværelsen i ny jobb fungerer veldig bra, og jeg trives som servitørresepsjonist på campingplass ved sjøen.
Hva mer?
Jo, torsdag 10. juni kom det trillende en stor flott gutt som ingen var forberedt på i det hele tatt!

Her er han en uke og en dag gammel, og ligner allerede på en liten julegris. Sånn går det når man får hele matfatet aleine! Blir han større enn pappa'n sin må tro? Han tegner i allfall til å bli en aktiv liten sak.
Nå savner jeg Øytun, dere.
Tilværelsen i ny jobb fungerer veldig bra, og jeg trives som servitørresepsjonist på campingplass ved sjøen.
Hva mer?
Jo, torsdag 10. juni kom det trillende en stor flott gutt som ingen var forberedt på i det hele tatt!

Her er han en uke og en dag gammel, og ligner allerede på en liten julegris. Sånn går det når man får hele matfatet aleine! Blir han større enn pappa'n sin må tro? Han tegner i allfall til å bli en aktiv liten sak.Nå savner jeg Øytun, dere.
mandag 31. mai 2010
Ute var det ikke sol
Lagt inn av
Sylvilel
kl.
15:19
I det siste har jeg blitt klar over at jeg har en kanskje noe uvanlig fetisj for lynlim. Jeg har altså fått dilla på å lime ting etter å ha limt den ene av ørepluggene mine, som knakk da jeg tråkka på den mens jeg skulle ta på meg sko.

Og i går som i dag høljeregna det ute, så jeg satt og surfa på nett, og oppdaga hvordan man kan lage sitt eget pentagramsmykke:

Og er det bare meg, eller har TV gått heilt av skaftet når det gjelder "Wizard of Oz" for tida? Synes jeg ser programmer og serier som bruker elemtenter derfra heile tida nå!
- Dorothy, you're not in Kansas anymore.
Fra torsdag til lørdag var jeg på besøk hos min kjære med-forskrudde venn Sissel og fikk tilbake noe av mitt gamle jeg igjen. Vi hadde fotosession på lekeplassen, dro på kveldspiknink, sanka marikåpe, så videoer fra "Tanz der Vampire" og nerda om alle de nye tingene vi har lært siden sist vi så hverandre. Og for ikke å snakke om alle de gamle tingene.


















Og i går som i dag høljeregna det ute, så jeg satt og surfa på nett, og oppdaga hvordan man kan lage sitt eget pentagramsmykke:

Og er det bare meg, eller har TV gått heilt av skaftet når det gjelder "Wizard of Oz" for tida? Synes jeg ser programmer og serier som bruker elemtenter derfra heile tida nå!
- Dorothy, you're not in Kansas anymore.
Fra torsdag til lørdag var jeg på besøk hos min kjære med-forskrudde venn Sissel og fikk tilbake noe av mitt gamle jeg igjen. Vi hadde fotosession på lekeplassen, dro på kveldspiknink, sanka marikåpe, så videoer fra "Tanz der Vampire" og nerda om alle de nye tingene vi har lært siden sist vi så hverandre. Og for ikke å snakke om alle de gamle tingene.


fredag 21. mai 2010
Og mens livet går forbi -
Lagt inn av
Sylvilel
kl.
13:28
En som er litt mer gira på bøker enn meg.
Behold the misery of my boredom.
Kanksje jeg nå skulle gå og rydde alt det jeg skulle rydda for et par uker sia...
Behold the misery of my boredom.
Kanksje jeg nå skulle gå og rydde alt det jeg skulle rydda for et par uker sia...
torsdag 20. mai 2010
"Gratulerer med ny bil..."
Lagt inn av
Sylvilel
kl.
18:02
Need i say more?
Jeg er nå den lykkelige nybakte eier av en Volvo S40 98-modell.
...
*gledeshyl*
Takk. Takk, takk og takk.
Jeg er nå den lykkelige nybakte eier av en Volvo S40 98-modell.
...
*gledeshyl*
Takk. Takk, takk og takk.
Abonner på:
Innlegg (Atom)





