FL 2010
Og nå på lørdag, 21. august 2010, er det duka for ny skolestart på verdens eneste ene Øytun folkehøgskole.
*størsteste savn*
Viser innlegg med etiketten Øytun. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Øytun. Vis alle innlegg
tirsdag 17. august 2010
mandag 21. juni 2010
Nye maler og en liten gris
Lagt inn av
Sylvilel
kl.
13:11
Hei hei, se på alle de fine nye bakgrunnene og fargene! Jeg tror vi trygt kan si at bloggen min kommer til å gjennomgå hundre og noen forvandlinger i tida som kommer. Fortvilt har jeg prøvd å finne noe som kan ligne på min stil, min stil, som er min og sier jeg er meg. Men nå har jeg kommet fram til den geniale ide at min stil er forandring. Obsessed, who me?
Tilværelsen i ny jobb fungerer veldig bra, og jeg trives som servitørresepsjonist på campingplass ved sjøen.
Hva mer?
Jo, torsdag 10. juni kom det trillende en stor flott gutt som ingen var forberedt på i det hele tatt!

Her er han en uke og en dag gammel, og ligner allerede på en liten julegris. Sånn går det når man får hele matfatet aleine! Blir han større enn pappa'n sin må tro? Han tegner i allfall til å bli en aktiv liten sak.
Nå savner jeg Øytun, dere.
Tilværelsen i ny jobb fungerer veldig bra, og jeg trives som servitørresepsjonist på campingplass ved sjøen.
Hva mer?
Jo, torsdag 10. juni kom det trillende en stor flott gutt som ingen var forberedt på i det hele tatt!

Her er han en uke og en dag gammel, og ligner allerede på en liten julegris. Sånn går det når man får hele matfatet aleine! Blir han større enn pappa'n sin må tro? Han tegner i allfall til å bli en aktiv liten sak.Nå savner jeg Øytun, dere.
fredag 30. april 2010
Siste innspurt
Lagt inn av
Sylvilel
kl.
21:16
Barnevakt for Sandras lille Patchi i dag.


Nå er det bare éi lita uke igjen av Øytunåret! Svarte så fort det har gått egentlig. Det er ikke så mange dagene sia jeg gleda meg til å komme hjem. Men da jeg snakka med mamma på telefonen i dag og faktum faktisk gikk opp for meg, begynte jeg å grue meg noe innmari.
Dette er ikke noe gøy.
Nå er det bare éi lita uke igjen av Øytunåret! Svarte så fort det har gått egentlig. Det er ikke så mange dagene sia jeg gleda meg til å komme hjem. Men da jeg snakka med mamma på telefonen i dag og faktum faktisk gikk opp for meg, begynte jeg å grue meg noe innmari.
Dette er ikke noe gøy.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
