Viser innlegg med etiketten Video. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Video. Vis alle innlegg

onsdag 28. mars 2012

Ting å gjøre på en regnværs(fri)dag

Soundtrack:




En kjapp dusj, og så:   
Retro hårstyling!





X antall "pin curls" pakket og klart:




Så må man naturligvis vente. Og mens man venter kan man:

Lakke negler.


Drikke neslefenikkelmynte-te fra en fin kopp.



Klappe en meget flink pasient






Og høre litt på PotFs nye album, "Temple of Thought", før det er på tide å pakke ut!

Curly bits!


Noe ustrukturert krølling...

Ferdig!
(Kom og tørk...)



Siden klokka nå er fire, kan man for eksempel ta seg en tur for å skaffe seg litt mat.

På veien må man teste de nye støvlene.



Det er tydeligvis en grunn til at man ikke skal gå ut i regnet etter at man har brukt timer på å fikse håret, selv om man har verdens kuleste paraply:


Ei lita hårnål, og vips så har man en mer moderne frisyre, fit for the next fight!


Synge med til Poets:

"'Cause really I'm a psycooo!"


Additional soundtrack:

mandag 23. januar 2012

"Happy New Year, Miss Sophie!"

Som Stating the Obvious-nissen sier, her har det ikke vært mye aktivitet i det siste. Delvis pga. latskap - delvis pga. - vel, andre ting.

La meg starte det nye bloggåret med å introdusere noe jeg nylig fikk introdusert, nemlig Kim Boekbinder (av Kimmie (Hodepine!)):



Filk (-ish)!

Har lyst til å putte inn bilder av ymse slag, men Ole Lukkøye har henta slegga si, og så skal det leses og sånt før sengetid. EXCUSES. I ABIDE BY.
    Synes virkelig jeg gjorde en god jobb med avspillertingen da - copy og paste kan være vanskelige å skille mellom og gi deg masse hodebry hvis du ikke passer deg.

Underholdningsfaktoren på jobb er ikke så aller verst. Folk har så mange måter å innlede en samtale på. I dag kom det ei dame bort til disken. Nevnte dame pleier å kjøpe bingobonger hver uke. Etter å ha utveksla høflighetsformaliteter spurte hun:
    "Har du bingobonger?"
    Et øyeblikk sto jeg bare og kikka på henne.
    "Eh, ja, det har jeg -?"
    Inni hodet mitt foregår det imidlertid dette scenarioet:


Jeg kikker påtatt tankefullt i taket, teller på fingrene

"Vel, vi hadde i forrige uke, uka før der, uka før der, og hele året før der igjen, men akkurat i dag har vi bestemt oss for at vi ikke vil selge bingobonger, og følgelig har vi dem heller ikke. Så du får pent komme tilbake neste uke!"

Smiler som en bare en ekte ekspeditrise kan


Jeg er slem, jeg veit. Tålmodighet er en dyd de desverre glemte å tildele meg ved fødselen. Noe som gjenspeiler seg i det faktum at jeg nå er lei av å blogge, og herved overlater dere til å filosofere over hvorfor ikke hele verden er pop-artister ennå:







- Hæppi nyttårsgjesp fra Sylvilel og Dalek!

søndag 9. oktober 2011

Episkhet og greier

Jeg var fan av "Simon's Cat" allerede før jeg fikk katt sjøl, men nå holder jeg virkelig på å dø:



Dalek er den lille der. Jeg er den store. Simon er et spøkelse. Og det meste annet her er faktum.


Oppdaterte pynten litt:



Og lagde kjempefine Skrømteboksen:



Dalek drikker appelsinjuice. Og spiser epler. Og mais og tomat. Og prim. Dessuten sover hun på strikketøyet mitt, etter at hun har dratt det rundt hele stua.  Det er litt rart å ha katt.

Så slitsom det er å sette seg i skrivemodus etter å ha på bærtur så lenge! Jeg blir helt svett. I natt skreiv jeg omtrent tjue forskjellige korttekster uten noen som helst mening, for ikke å snakke om et langt blogginlegg jeg skrev mens jeg var på jobb. Post og slett. Kort prosess.
    Har også tatt fatt på et par av Kimmies skriveøvelser. Noen er ganske morsomme. De fleste er übervanskelige. Jeg er ikke særlig flink. Gir opp på forhånd kan du si. Dårlig uvane.

Heisann.



Enda et av Daleks merkelige påfunn. Kameraet er nå en del av bordpynten.

Men ja, det er gøy å skrive igjen. Hvis jeg vinner i Lotto skal jeg søke i Bø neste høst. Hvis ikke skal jeg gjøre desperate tiltak. Selge bilen eller noe (ja, særlig).
     Merker at når jeg først setter i gang er det vanskelig å stoppe. Det vil si, helt til det stopper av seg sjøl etter ei halv side. Er litt redd for automatskriving, for erfaringsvis ender det opp med reine tankereferater, noe jeg har fått for mange av. Og hvis jeg prøver å unngå det bryter jeg automatskrivingas første og eneste regel: Skriv uten å tenke. Det er litt problematisk det der.

Bestilte bok i går:

Glede seg.

Ingen tenner i postkassa ennå. Tror det er noe rart med posten min. Hvis jeg ikke har halluser. Hvis jeg rett og slett ikke får post da. Det er jo en sykdom det og: "Tom postkasse," liksom. Jeg er en så fæl person at Posten nekter meg gleden av å få post. Eller så har ingen tatt seg bryet med å sende meg noe. Det er alltid flere muligheter. Aller bunner i at jeg har gjort noe gæernt.
    Kanskje hvis jeg prøver å henge postkassen på postkassestativet...

                 åæøpn mmmmmmmmmqya

dALEK SIER: "hEI."

Nå skal jeg slutte å være ond og la dere få lov til å lukke bloggen min litt svint. Dinner time!



UPDATE 10/10: Ai haz teef!


Er desverre ikke så skummel, så jeg blir nok en veldig blid vampyr.



mandag 20. juni 2011

Etter hangover kommer solstikk

Jeg ønsker meg en sang. En morsom sang. En søt sang. En gammel sang. En fengende sang. Og jeg får ikke tak i den. YouTube støtter meg med lyd, men fullpakka data jobber dårlig. Spotify gjør seg kostbar. Kontoen er tom, så iTunes fornekter meg. Jeg er litt lei meg.



Skotske The Proclaimers fra Bathgate.
Badeport. Ba havn.

Hva?

Turn left.
For tar du til høyre havner du i en alternativ virkelighet, som ikke nødvendigvis er bedre enn den du er i nå.

Integritet er et digert, uforståelig ord. Jeg liker smaken av det. Følelsen. 
Integritet.
Å være inni seg sjøl, tolker jeg det som. Du er kanskje ikke sjølsikker og verdensvant, men i det minste er du inni deg sjøl. Utafor verden er i grunnen okay. Utafor seg sjøl suger.

Halv fire i natt klarte jeg endelig å kravle meg under dyna. Det er altså litt skummelt å si ja til å drikke med Marita. Ye be warned. Hun klarte å få i meg konjakk. Hater konjakk. Drakk nesten et helt glass. Blæh.
    Når det gjelder å komme seg opp om morran er jeg supergod på fiendishly clever plans. Prøver å lure meg sjøl med å sette på to alarmer samtidig. Slumrer i ti minutter hver, men fem minutter etter hverandre. Hvilket kort forklart vil si at de plager meg hvert femte minutt. Bortaksta, egentlig, for du sovner ikke på fem minutter. Ikke jeg i hvert fall.
    Poenget: Vanligvis lurer jeg meg sjøl til å slå av den ene alarmen og sette den andre på et kvarter før jeg må på jobb. Jeg er så lur!
    Men i natt var jeg FAKTISK lur til en forandring: Midnatssol er en plage. Fantastisk vakkert når man ikke skal på jobb klokka sju om morran. Bare glem søvn. Trekk fra gardinene. Når alarmen ringer har du ikke sjangs.

Som en mann sa en gang: Jeg har en drøm.
    Antagonismen har tatt livet av den drømmen mange ganger, men nå er det slutt. Jeg er lei av døde drømmer. Integriteten forsvinner liksom med dem, som når du trekker ut proppen i badekaret. Du kan ta meg, men ikke drømmene mine. Det liker jeg.
    Apropos drømmer: Så "Burlesque" i dag. Digger filmer med oppsiktsvekkende rollebesetning. Aguilera og Cher. Skikkelig feelgood-film med masse kul musikk, flotte kostymer og dansenumre. Yay!

Nå følte jeg meg filosofisk gitt. Tanker kommer og tanker går, og kvasipoesien er som antagonismen evig udødelig. Lurer på når jeg skal bli seriøs.

Når tiss og bæsj og promp slutter å være morsomt, antakelig.

Jeg hadde på en måte lovt meg sjøl at jeg skulle begynne å sette kvalitet over kvantitet hva blogginnlegg angår, men -
Sterk i ånden, svak i viljen. Eller noe sånt.

Natta.

torsdag 26. mai 2011

Jeg vil ha en blå tidsmaskin

Du har kanskje aldri hørt ordet TARDIS før? Og nå som jeg har nevnt det lurer du kanskje på hva det betyr? Vel, la meg opplyse deg:

En TARDIS (Time And Relative Dimension In Space) er en tidsmaskin. En tidsmaskin som i akkurat dette tilfellet ser sånn ut:

Og gunnen til at den ser sånn ut, er at kameleonkretsen dens ble ødelagt mens den sto på femtitallet og gjemte seg. Noen ganger kan det være vanskelig å bli tatt seriøst som tidsmaskin når du er stuck i form av en blå politiboks av tre, men det hører med til jobben.

    Hvis du gjentatte ganger hører en lyd som minner veldig om ei hylende ørn med fordøyelsesbesvær, da er det Tardisen. Den kjører nemlig med bremsene på, og da er det ikke alltid like lett å snike seg ubemerka mellom tidsepokene.

Innehaveren av denne Tardisen er Doktoren, som er en tidsherre. Selv om han hevder at han lånte Tardisen fra sine med-tidsherrer for over 700 år siden, ble det én gang uttrykt uenighet fra Tardisens side, der den hevdet å ha stjålet ham.


Siden folk med spoilere ofte gjør seg fortjent til ei spanskordbok (eller norskbok) i pannebrasken, skal jeg stoppe der. Poenget mitt er, at som liten nerd på villspor følte jeg det som en stor lettelse å bli introdusert for BBC-serien "Doctor Who." At last. Det er ikke lett å være nerd uten spesialfelt.
    Kort historie kort: Jeg tok meg sjøl i å nerde om Tardisen til mora mi. Og jeg har ikke nerda foran mora mi siden jeg gikk på mellomtrinnet og var Harry Potter-fan Deluxe.
   Samtalene mellom meg og Kim har de to siste månedene forløpt omtrent sånn:
Klokka ti:
 -Se en episode "Doctor Who"?
- Tja, hvorfor ikke? Men bare et par.
- Ok.
Klokka seks:
- Sulten?
-Tja.
- Mat kanskje?
- Mhm.
Klokka halv åtte:
- Mat!
*spise*
Kvart på åtte:
- En episode til?
- Ja-a.
Halv tre:
- Leeeggee seg nååå...

Der har vi april måned kort oppsummert. Nå når vi er up to date med den foregående sesongen baserer det seg mer på:
- Ikke lenge til ny episode nå! (Kan ikke veeenteee).

Dalek, dalek, truck.

Apropos!




Av og til er det et problem med høylydt resonnering. Jeg føler meg veldig ofte tatt for å komme med dårlige konklusjoner når jeg tenker høyt i påhør av andre. Meeen jeg går ut i fra det er noe jeg må lære meg å leve med.

Har funnet ny leilighet bai da vai. Og får ny bil om et par dager. Suzuki Grand Vitara XL7 2004. Varebil. Jess. Og vært i konfirmasjon. Får vel legge ut video av mine sangtalenter når jeg får tak i opptakene. Får bare håpe det er noe tak i de opptakene jeg får tak i.

Men altså, dagens propaganda: Doctor Who. Se. Nå. Og ikke blunk. Og tell skyggene, hvis du har livet kjært.


Allons-y, Alonzo!


 
ERHM: Bil og TARDIS i samme innlegg er i følge Kimmie (og en liten samvittighetstynga bit av hjernen min) BLASFEMI. Som å gå på et tog i England uten ei Pratchett-bok. Aye.
Og unnskyld bruken av ordet tidsherre. Fans, Språkrådet, stiftemaskin.

ERHM2: Aldri gi Kimmie en touchtelefon. Ever lizzm. Seriøst. Jeg MENER det.

fredag 11. februar 2011

Update

Jo'a, det skjer fortsatt litt i hverdagen min sjøl om den føles veldig stillestående for tida.
Landskonferanse med Norsk Tipping nede på Lillestrøm forrige helg for ekesmpel. Er ikke verst å få reise til Oslo på bediftas regning etter å ha jobba der bare to måneder. Fikk truffet noen av mine med-hundekjørere fra Øytun - Ane og Kristine og Heidi Marie - vi storkoste oss med å rasere huset til Kristines foreldre til seint på natt (ettervirkninger av noen nyyydelige brownies á la Kristine).
Så mye for økonomisk ansvarlighet: Det første jeg gjør når vi kommer fra Lillestrøm er å tusle rett inn på Outland Østbanehallen og bli der halve dagen. Ut kommer "Fables: Witches", "Edgar Allan Poo", "Gods left hand", "Dhampir", et puslespill med Victoria Frances-motiv, og de to første bøkene i mangaen "The Gantlemen's Alliance Cross" som bursdagsgave til lillesøster.Og verdens tommeste lommebok.
    "Bücher, bücher, noch mehr bücher..."
    En fjerdedel av dagen gikk på Dragens hule ("Vampyr!" til Kimmie), og de resterende timene ble benytta på jernbanevogner av ymse slag.

*storkose seg*

Eneste minuset var at jeg ikke fikk mulighet til å treffe min gode venn og swingpartner Sigbjørn mens jeg var der. Dårlig timing suger. Skikkelig.

Jeg har oppdaga en veldig fengende (ny?) artist ved navn Voltaire som er uhorvelig morsom:



Odin er blitt storebror til to nye småvalper, ei tispe og en hanne.
Alt jeg klarte å tenke da jeg så bilder av dem var: "De er nå ikke så fine som Odin var..." Men visst er de noen av de nuskeligste små skapningene i hele verden!

Dessuten sitter jeg med tusen forskjellige handarbeidsprosjekter om dagen, for jeg har netopp ordna meg nettbutikk! Den er foreløpig vareløs så jeg venter med å linke til den til jeg faktisk har noe å vise fram.

Eh, ja...


Tudelu!

mandag 17. januar 2011

Dette er ikke en Fangirl Post

Det største problemet for en geek med et rimelig ukjent favorittband er at man gjerne vil ha det litt i fred samtidig som man gjerne vil at andre også skal høre og like musikken. Sjøl om det er litt trist å vite at få har hørt om bandet, er det ganske tilfredsstillende å vite at man har gjort et unikt valg av favorittband.
     Poets er jo store i Finland, har beina godt på innsida av svenskegrensa, og så vidt jeg forstår ei tå eller tre innom Russland.  Og det fløy en liten sommerfugl gjennom meg da jeg oppdaga at CdOn.com har alle PotF-albumene og -singlene - pluss litt merch...

    Fordi de er så awesome og fordi de fortjener det, og fordi "Carnival of Rust" er den beste musikkvideoen ever - her er litt Poets-propaganda:

fredag 21. mai 2010

Og mens livet går forbi -

En som er litt mer gira på bøker enn meg.



Behold the misery of my boredom.

Kanksje jeg nå skulle gå og rydde alt det jeg skulle rydda for et par uker sia...

lørdag 10. april 2010

Solskinn og hund i furulund

Ngah, endelig er påska over og jeg er tilbake i hundekjørigslivet. Ikke for det, tre hele uker med bare sol skal man ikke klage over. Sånn er det å bo i Nord-Norge dere!
Kom opp her til Alta igjen nå på tirsdag, kvart over tolv på kvelden. Det var en skuffelse å finne ut at sengklærne var skitne og at skapet var tomt for reine sådane, men jeg trøsta meg med tanken på dusjen og vaskemaskina i andre enden av gangen.

Onsdag var det duka for havfiske uti Langfjorden med valgfag Fiske.
Langfjorden er
lang og nydelig og ligger ca. en times kjøring unna Øytun. Og jeg klarte faktisk å hale opp en bitteliten torsk på litt under kiloet til tross for at jeg sto for ro(t)inga hele veien. Ane H. fikk også en, og jeg skal være så ærlig å si at min var størst. Mwahaha.
Men litt skuffa var jeg likevel, for alle de andre fikk større og flere fisker enn oss, desverre. Tror den største var på rundt fem kilo. Ikke stort i torskeverdenen, men stort nok likevel.
Og
endelig fikk jeg vist fram diverse ferdigheter som ikke kommer så godt fram til daglig: Roing og sløying. Jeg er nok litt oppmerksomhetssjuk, det skal innrømmes.
Torsdagen skulle det fileteres, eller filitrering som Johanne kalte det. La oss bare beskrive dagen med det at jeg aldri har sett
så mye ødelagt filet på en gang noensinne i mitt liv.


Kristine nyter den deilige sola


Ane og Susanne også


Fredrik vatmester sin, med 60Hk motor


Og der går de...


Nydelige Langfjorden!


Ane og Susanne bygger hus, møbelbutikk, dagligvare og kirke til herr Tangdott



"Here comes the sun, dudududuu"

Og så har det selvfølgelig vært masser av hurlumhei med det derre valpekullet vårt denne uka. Se bare her.

Og en liten video av Heidi, Elin, Sylvi, Lupus, Anatsji, Siku og Sandras lille Patchi på fredagstur:




Seinere i går var jeg og Marta på en aldri så liten bytur for å få levert noen bøker og handla litt diverse divers (blant anna bursdagsgave til Marta som fyller 20 i dag).
Men som alltid klarte vi ikke å holde oss unna klesbutikkene. Her er vi på besøk på B Young hvor jeg tvinger Marta til å prøve et plagg hun aldri i verden ville ha tenkt på å prøve på egen hand:


Og så har jeg og Kristine dyrka våre pyromane tendenser i dag. Vi meldte oss nemlig frivillig til å få orden på primusene til langturen som hundekjøring skal på i slutten av neste uke. Åtte dager med sledekjøring, det blir saker det.
Bilder av Primuspyromanene.

Det går litt treigt i lesinga av "Dracula," det må sies. Den er litt tungvint på originalspråket men det går så det suser. Når jeg bare kommer i gang. Uheldigvis oppdaga jeg ei bok jeg lånte av en lærer for lenge sia, i hylla mi i går, og
den måtte jeg selvfølgelige begynne å lese på! Kan ikke låne bøker og levere dem tilbake uten å ha lest dem, hallo. Døh! (En spøk, for Guds ærverdige skyld, en spøk!)
Men den handler altså om en fynksjonshemma fyr som vokste opp i Sovjet under kommunisttida. Og han har
bare lagt vekt på de positive tingene han opplevde. Ganske interessant ny lesning, "Hvitt på svart" heter den.

Og egentlig er jeg i humør til å sitte her og riblerable ganske lenge til, men jeg har holdt på i heile dag så nå tror jeg at jeg gir meg og ser litt "Wolf's Rain" med Marta hvis hun vil. Halv ni blir det bursdagspartai her på Raipas. Hurra!

Har forresten oppdaga at jeg har det med å plukke sitater fra sanger når jeg skal beskrive noe. Nice.

fredag 19. mars 2010

Ny blogg. Igjen.

Jeg bestemte meg altså for å lage en blogg uavhengig av livet mitt på Øytun folkehøgskole, sånn at jeg endelig kan få lov til å la meg distrahere av alle de andre millioner interessene mine. Øytun-bloggen består, men jeg har en ny en på sida. Så her er den.

Tellus' mest superkalifragilistiske band slapp ny plate 17. mars:



Og har du noen gang sett en vampyrmusikal?





Carpe Noctem.


For øyeblikket er jeg hjemme hos foreldrene mine fordi jeg har klart å pådra meg en grundig god lungebetennelse. Frøken Doktor var snill og ga meg legeerklæring for to uker sånn at jeg kunne reise hjem over tre uker i stedet for en. Altså en forlenga påskeferie, det er jo ikke verst? *prøver å være positiv*