Viser innlegg med etiketten Sissel. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Sissel. Vis alle innlegg

torsdag 29. juli 2010

"Å lage en skriveøvelse"

Min venn Sissel Umulig Lykketroll har vært på besøk. Vi har lagt til rette hele Stuttgart-turen, bestillt hotellrom og billetter til Tanz der Vampire og ordna oss med visning i ei leilighet inne i byen nå på mandag, så ting flasker seg som de sier.
Men grunnen til at innlegget starter med navnet hennes i dag er at hun ga meg en link, http://www.kerismith.com/popular-posts/the-artists-survival-kit/, hvor jeg fant en veldig interessant blogg som ga meg en ide. For lille Sylvilel ha hatt en enooormt lang periode med skrivetørke og trenger litt motivainspirasjon her. Så i stedet for å klage over min udugelighet som jeg pleier tenker jeg å begynne å lage meg sjøl skriveøvelser. En av dem er å dokumentere skriveøvelser så jeg veit nøyaktig hver minste lille detalj om hva som foregår i og rundt hodet mitt på foregående tidspunkt. Alt dette har fått ei helt egen mappe pcen min, og jeg føler meg litt gira her!

Her er altså første dags arbeid dokumentert:


Dag 1 - 29/7 - 2010


Første ide: ”Finn et bilde som interesserer deg. Det kan være et du sjøl eller en venn har tatt, et du finner på veggen hjemme i stua, eller noe du finner på nett. Hva som helst, gjerne et du ikke kjenner historien bak. Lagre på pcen (ganske greit i og med at du kan ha det med deg overalt der du har pcen). Skriv ut i fra det du ser, og skriv det som dukker opp i hodet ditt.”

Da den første ideen nå er notert er jeg allerede litt i tvil og kjenner at stresset surrer velkjent i bakgrunnen og venter på å angripe. Vil jeg klare dette? Blir det for stort for meg? Kan jeg holde hodet kaldt og fokus på plass? Jeg er litt redd for at jeg kommer til å tenke for stort til å begynne med. Nei nå – fokus.

Jeg bestemmer meg for at hvis jeg mot all formodning ikke skulle klare det, så kan jeg bare drite i hele greia. Og da mener jeg hele greia, skrivekarrieren og forfatterstatusen og det hele. Dette er piece of cake. So here we go. Gjennomfør første punkt i øvelsen: Finn et bilde. Skulle være greit nok.

Til og med noe så uhyre enkelt som å finne et bilde står for meg som en hel prosess. Her må vi kaste kontrollfriken over bord.

Nye ideer til øvelsen siger på: ”Finn gjerne og med fordel noe som er litt utypisk deg hvis du kan.” Kan evt. sløyfes da den er litt – begrensende?

(Jeg tror jeg ga liv til en dodraug på badet mitt i dag da jeg sa til venninna mi at hun måtte passe seg for den. Det surkler der inne!)

Bilde:


Så jeg tok i bruk google av mangel på en mer genial ide. Det er da vel greit?
Først prøvde jeg å skrive et helt enkelt punktum i søkeruta, noe søkemotoren ikke ville høre snakk om. Og så oppdaga jeg at det av en eller annen merkelig gunn sto laina opp noen bittesmå ruter med farger på venstre side, á la typen fargevelger i tegneprogrammer. Tenkte: ”Okay da?” og skreiv inn ”rød” (ei farge du ikke finner i klesskapet mitt overhodet), og fant disse gjærpakkene.

Jo jo. Gjær er vel sånn passe uortodokst eller hur. Men bildet fenga meg på en skrudd måte, så gjær ble det.

Neste punkt på agendaen: Skriv utifra det du ser. Den tidkrevende delen, så jeg tror jeg gir meg for i dag siden det er seint og jeg må opp klokka halv sju i morra.

mandag 31. mai 2010

Ute var det ikke sol

I det siste har jeg blitt klar over at jeg har en kanskje noe uvanlig fetisj for lynlim. Jeg har altså fått dilla på å lime ting etter å ha limt den ene av ørepluggene mine, som knakk da jeg tråkka på den mens jeg skulle ta på meg sko.


Og i går som i dag høljeregna det ute, så jeg satt og surfa på nett, og oppdaga hvordan man kan lage sitt eget pentagramsmykke:


Og er det bare meg, eller har TV gått heilt av skaftet når det gjelder "Wizard of Oz" for tida? Synes jeg ser programmer og serier som bruker elemtenter derfra heile tida nå!

- Dorothy, you're not in Kansas anymore.

Fra torsdag til lørdag var jeg på besøk hos min kjære med-forskrudde venn Sissel og fikk tilbake noe av mitt gamle jeg igjen. Vi hadde fotosession på lekeplassen, dro på kveldspiknink, sanka marikåpe, så videoer fra "Tanz der Vampire" og nerda om alle de nye tingene vi har lært siden sist vi så hverandre. Og for ikke å snakke om alle de gamle tingene.



















Disse kan du bai da vai muligens få kjøp av MissImpossible på Etsy.com, among other things.


Men ikke disse.

torsdag 1. april 2010

Welcome to Wonderland

Mpfff. Det er sol ute, snøen tiner og jeg sitter inne. Hva slags friluftsmenneske er jeg? Heller et datamenneske, tror jeg.

Gløm tiner. Smeltevannet renner i elver utafor døra.

Det derre konsentrasjonsproblemet mitt er virkelig et problem (herre min hatt, er det så vanskelig å huske på å trykke Ctrl+I i stedet for Ctrl+K!), for jeg prøver å tenke på flere ting samtidig som jeg holder på med noe annet. Burde begynne med stikkordsliste. Skjønt jeg hadde sikkert glømt å huske på den óg.
I det minste skal jeg huske den viktigste tingen jeg kom over i hodet mitt i dag, og det er en gryende interesse for bokbinding. Jeg innbiller meg at bokbindere er ganske populære innafor mange sjangre, bare for å ha sett på den praktiske delen av det. Men tenk så gøy å få lov til å lage sine egne bøker! Det er jo å regne som en kunstform. Skikkelig pilkearbeid, noe jeg liker i enkelte perioder. Eller, sagt på en annen måte, et systematisk arbeid, noe jeg elsker. Kursivdagen i dag.
Der var det sagt. Dette er jeg skikkelig gira på, tro det eller ei, det er lenge sia sist jeg var villig til å sitte å gape etter info heile dagen. Internett er fantastisk.

Skulle egentlig til byen og treffe Sissel i dag, men guess what? På dette gudsforlatte stedet av et høl i en avgrunn der jeg bor går det så vidt buss tre ganger om dagen, fram, tilbake og fram igjen. Og hva gjør de på Skjærtorsdag? Tror du det går buss forbi her på en helligdag?
Hah. Enn om det hadde vært så vel. Så da bli det bytur på lørdag i stedet.
Ja ja. Jeg får jo nok av tid til å dyrke skrivesperra og den dårlige konsentrasjonen min i dag i hvert fall.
Hvilken pessimist jeg er.
I dag, når sola skiner, fuglene kvitrer og snøen renner unna i store elver utafor huset, skal jeg, Sylvilel Dath Amhrán, skrive så bokstavfokket står og fingerne blir såre, og drømme om en glamorøs tilværelse som bokbinder! Sånn. Nå er jeg optimist.

Kan noen skyte radioen så jeg slipper Lynni Treekrem, vær så snill! Greit nok at hun vil reise til Mexico, men hadde hun enda bare hatt vett til å bli der.

Men nå som jeg er ferdig med "Blekkblod" skal jeg over på en helt annen, klassisk gammel sjanger, nemlig vampyrer og Bram Stokers "Dracula" på originalspråket. Jeg gleder meg som en liten unge til å sitte ute i sola (elleve grader i skyggen, du) med den! (Er det bare meg eller hørtes det ut som feil setting?)

Var akkurat ute å brant noe søppel for mamma. Flammer er fascinderende. Jeg tror kanskje jeg har en slags indre pyroman. Hvem har vel ikke det? Men slapp av, jeg kommer ikke til å brenne ned et hus eller noe! On purpose, that is of course.
*ond latter*
Og mens mamma sto og grov renner i isen på gårdsplassen med spett, og vannet rant unna og dannet en liten innsjø med små isøyer, og isen som smelta forma seg til et vilt fjellandskap med skarpe tinder og dype raviner, sto jeg og tenkte på hvor inderlig jeg skulle ønske at jeg hadde vært bittebitteliten akkurat da...

Møt dronninga av tankesprang.

Ja, og så er det jo første april i dag. Hva slags jævelskap skal man finne på da mon tro?

søndag 28. mars 2010

Eventyr og mirakler

Et mirakel ha skjedd!

Nå nettopp slo jeg på min egen kjære elskede amøbe-pc for å legge inn noen bilder. Og i det jeg kaster et blikk på alle de ikondingsebomsgreieliduttene i hjørnet, så ser jeg til min store overraskelse en liten jordklode som snurrer i vei ved sida av en bitteliten pc-skjerm. Det er da det går opp for meg: Jeg er på nett igjen!
Merkelig er det, for etter sist gang jeg var hjemme - hvilket var i jula - så har nettverkskortet vært helt pfft. Det funka heller ikke da jeg kom hjem igjen denne gangen. Men så, etter å ha vært hjemme i to uker, og latt pcen ligge for seg sjøl midt i kleshaugen som dekker hele soveromsgolvet mitt i noen dager, hva skjer så? Jo, da finner den jævelen pinadø meg ut at den skal vær medgjørlig igjen. Ikke at jeg klager, men det kunne den jo ha tenkt på litt før.
Så nå sitter jeg altså på nett med min egen maskin for første gang på leeenge.

Når man nærmer seg den alderen da det er på tide å skaffe seg jobb for å kunne tjene til sitt eget livs opphold, så er det også på tide med bil. Nå har ikke jeg råd til denslags, men det skader jo ikke å prøvekjøre litt?
Nissan-forhandler'n inne i byen hadde en brukt Volvo S40 av ukjent årsmodell å låne meg nå i helga. Og den ser sånn ut:



Så på lørdagen gjorde man noe sånt som dette:

På vei hjem fra byen

Med vær som dette:

- Sol, strålande soool

Og en noe søvnig passasjer i baksetet:

Janne: -Pappa, søv du?
Pappa: - Mhmneeei... *snorke*


I dag er det palmesøndag. Spør meg ikke... Jo, forresten! Jesus kom ridende inn i en eller annen by jeg ikke husker navnet på i farta, og folk hadde strødd palmegreiner langs veien. Jess, da er det oppklart.
Men i dag traff jeg Sissel som jeg ikke har sett på ei evighet (nærmere bestemt siden jul). På benken utafor bussterminalen inne i byen satt vi, midt i solsteiken, og skilte oss som vanlig ut fra resten av de søndagstrøtte menneskene. Fordelen med å skille seg ut i utgangspunktet, er at man kan gjøre som man vil uten å føle at man stjeler oppmerksomhet. Heilt greit.
For å være helt ærlig så følte jeg meg litt awkward i møte med henne igjen. Og det fordi jeg merka hvor mye jeg har endra meg det siste året, sammen med masse rare friluftsfolk oppe i vintereventyret Alta. Det føltes nesten som om jeg hadde mista eller lagt i dvale en del av meg sjøl - en ufornuftig, artig og kreativ del jeg ikke har fått brukt på ei stund. Men dæven det føltes godt å hente den fram igjen. Eller
nesten hente den fram igjen. Jeg følte meg i tillegg littegranne sløv der i sola.
Søstra mi Janne og jeg tok en liten skitur i dalen nå i ettermiddag. Bakke på islagt bakke rett opp med bakglatte fjellski er tingen, må vite. Men været var jo nydelig i det minste.



Og hva bringer så morgendagen av eventyr? Hyttetur!