Viser innlegg med etiketten Bil. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Bil. Vis alle innlegg

torsdag 26. mai 2011

Jeg vil ha en blå tidsmaskin

Du har kanskje aldri hørt ordet TARDIS før? Og nå som jeg har nevnt det lurer du kanskje på hva det betyr? Vel, la meg opplyse deg:

En TARDIS (Time And Relative Dimension In Space) er en tidsmaskin. En tidsmaskin som i akkurat dette tilfellet ser sånn ut:

Og gunnen til at den ser sånn ut, er at kameleonkretsen dens ble ødelagt mens den sto på femtitallet og gjemte seg. Noen ganger kan det være vanskelig å bli tatt seriøst som tidsmaskin når du er stuck i form av en blå politiboks av tre, men det hører med til jobben.

    Hvis du gjentatte ganger hører en lyd som minner veldig om ei hylende ørn med fordøyelsesbesvær, da er det Tardisen. Den kjører nemlig med bremsene på, og da er det ikke alltid like lett å snike seg ubemerka mellom tidsepokene.

Innehaveren av denne Tardisen er Doktoren, som er en tidsherre. Selv om han hevder at han lånte Tardisen fra sine med-tidsherrer for over 700 år siden, ble det én gang uttrykt uenighet fra Tardisens side, der den hevdet å ha stjålet ham.


Siden folk med spoilere ofte gjør seg fortjent til ei spanskordbok (eller norskbok) i pannebrasken, skal jeg stoppe der. Poenget mitt er, at som liten nerd på villspor følte jeg det som en stor lettelse å bli introdusert for BBC-serien "Doctor Who." At last. Det er ikke lett å være nerd uten spesialfelt.
    Kort historie kort: Jeg tok meg sjøl i å nerde om Tardisen til mora mi. Og jeg har ikke nerda foran mora mi siden jeg gikk på mellomtrinnet og var Harry Potter-fan Deluxe.
   Samtalene mellom meg og Kim har de to siste månedene forløpt omtrent sånn:
Klokka ti:
 -Se en episode "Doctor Who"?
- Tja, hvorfor ikke? Men bare et par.
- Ok.
Klokka seks:
- Sulten?
-Tja.
- Mat kanskje?
- Mhm.
Klokka halv åtte:
- Mat!
*spise*
Kvart på åtte:
- En episode til?
- Ja-a.
Halv tre:
- Leeeggee seg nååå...

Der har vi april måned kort oppsummert. Nå når vi er up to date med den foregående sesongen baserer det seg mer på:
- Ikke lenge til ny episode nå! (Kan ikke veeenteee).

Dalek, dalek, truck.

Apropos!




Av og til er det et problem med høylydt resonnering. Jeg føler meg veldig ofte tatt for å komme med dårlige konklusjoner når jeg tenker høyt i påhør av andre. Meeen jeg går ut i fra det er noe jeg må lære meg å leve med.

Har funnet ny leilighet bai da vai. Og får ny bil om et par dager. Suzuki Grand Vitara XL7 2004. Varebil. Jess. Og vært i konfirmasjon. Får vel legge ut video av mine sangtalenter når jeg får tak i opptakene. Får bare håpe det er noe tak i de opptakene jeg får tak i.

Men altså, dagens propaganda: Doctor Who. Se. Nå. Og ikke blunk. Og tell skyggene, hvis du har livet kjært.


Allons-y, Alonzo!


 
ERHM: Bil og TARDIS i samme innlegg er i følge Kimmie (og en liten samvittighetstynga bit av hjernen min) BLASFEMI. Som å gå på et tog i England uten ei Pratchett-bok. Aye.
Og unnskyld bruken av ordet tidsherre. Fans, Språkrådet, stiftemaskin.

ERHM2: Aldri gi Kimmie en touchtelefon. Ever lizzm. Seriøst. Jeg MENER det.

tirsdag 13. juli 2010

Daffedag

Kjøpte i dag!!!

Alice in Wonderland

Og så ringte Siss-Heidi fra jobb og fortalte at det ikke var behov for to servitører på jobb i dag og at jeg dermed kunne skippe mellomvakta mi. Uventa fridag - hurra!
Så - avgårde på butikken, kjøpe lime og San Francisco-drink mix og appelsinjuice og Alice in Wonderland (som jeg så på kino i Alta på premieredagen!), og hjem igjen.

Jo, og så er jo den superkalifragilistiske volvoen min på verksted for litt av hver som forhandleren skulle ha fiksa før salget, så nå har jeg verdens knæsjeste lille microlånebil.


Ooog, jeg med de ugrønneste fingrene universet har planta mynteplanter på trappa. Formål? Mojitos for everyone!

Peppermynte

Sitronmynte

torsdag 20. mai 2010

"Gratulerer med ny bil..."

Need i say more?
Jeg er nå den lykkelige nybakte eier av en Volvo S40 98-modell.

...

*gledeshyl*

Takk. Takk, takk og takk.

søndag 28. mars 2010

Eventyr og mirakler

Et mirakel ha skjedd!

Nå nettopp slo jeg på min egen kjære elskede amøbe-pc for å legge inn noen bilder. Og i det jeg kaster et blikk på alle de ikondingsebomsgreieliduttene i hjørnet, så ser jeg til min store overraskelse en liten jordklode som snurrer i vei ved sida av en bitteliten pc-skjerm. Det er da det går opp for meg: Jeg er på nett igjen!
Merkelig er det, for etter sist gang jeg var hjemme - hvilket var i jula - så har nettverkskortet vært helt pfft. Det funka heller ikke da jeg kom hjem igjen denne gangen. Men så, etter å ha vært hjemme i to uker, og latt pcen ligge for seg sjøl midt i kleshaugen som dekker hele soveromsgolvet mitt i noen dager, hva skjer så? Jo, da finner den jævelen pinadø meg ut at den skal vær medgjørlig igjen. Ikke at jeg klager, men det kunne den jo ha tenkt på litt før.
Så nå sitter jeg altså på nett med min egen maskin for første gang på leeenge.

Når man nærmer seg den alderen da det er på tide å skaffe seg jobb for å kunne tjene til sitt eget livs opphold, så er det også på tide med bil. Nå har ikke jeg råd til denslags, men det skader jo ikke å prøvekjøre litt?
Nissan-forhandler'n inne i byen hadde en brukt Volvo S40 av ukjent årsmodell å låne meg nå i helga. Og den ser sånn ut:



Så på lørdagen gjorde man noe sånt som dette:

På vei hjem fra byen

Med vær som dette:

- Sol, strålande soool

Og en noe søvnig passasjer i baksetet:

Janne: -Pappa, søv du?
Pappa: - Mhmneeei... *snorke*


I dag er det palmesøndag. Spør meg ikke... Jo, forresten! Jesus kom ridende inn i en eller annen by jeg ikke husker navnet på i farta, og folk hadde strødd palmegreiner langs veien. Jess, da er det oppklart.
Men i dag traff jeg Sissel som jeg ikke har sett på ei evighet (nærmere bestemt siden jul). På benken utafor bussterminalen inne i byen satt vi, midt i solsteiken, og skilte oss som vanlig ut fra resten av de søndagstrøtte menneskene. Fordelen med å skille seg ut i utgangspunktet, er at man kan gjøre som man vil uten å føle at man stjeler oppmerksomhet. Heilt greit.
For å være helt ærlig så følte jeg meg litt awkward i møte med henne igjen. Og det fordi jeg merka hvor mye jeg har endra meg det siste året, sammen med masse rare friluftsfolk oppe i vintereventyret Alta. Det føltes nesten som om jeg hadde mista eller lagt i dvale en del av meg sjøl - en ufornuftig, artig og kreativ del jeg ikke har fått brukt på ei stund. Men dæven det føltes godt å hente den fram igjen. Eller
nesten hente den fram igjen. Jeg følte meg i tillegg littegranne sløv der i sola.
Søstra mi Janne og jeg tok en liten skitur i dalen nå i ettermiddag. Bakke på islagt bakke rett opp med bakglatte fjellski er tingen, må vite. Men været var jo nydelig i det minste.



Og hva bringer så morgendagen av eventyr? Hyttetur!