Viser innlegg med etiketten Volvo S40. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Volvo S40. Vis alle innlegg

fredag 23. juli 2010

The Requirements of a Northern Norwegian Summer

For det første:

For det andre - gloheit te eller kaffe i store mengder. Så et pledd. Charmed, Avatar eller Svampebob på tv, kanskje Alice in Wonderland i DVD-spilleren. Og Plystation. Ei knallgod seng, helst med dundyne for den som har sånn luksus (kanskje jeg skal gå over til soveposen min igjen), og masse, masse telys og fyrstikker.

*deprimert*

Jeg veit jeg har sagt at jeg ikke vil sørover, men nå tror jeg pinadø at jeg emmigrerer til et varmere strøk snart. Sommer? Hvem i hælvete kan kalle selveste Syndefloden for sommer?!

I det minste har jeg fått min kjære Volvo tilbake.

Og det er så mye jeg vil GJØRE (for å begynne på et helt annet tema)! Reise til Alta, til Trodla-Tysdal, til Bergen og til Oslo for å besøke nye gamle venner, reise til Stuttgart med gamle venner for å se grusicalen Tanz der Vampire, finne meg leilighet inne i byen, få en jobb inne i byen, ha noen få rutiner som jeg gjennomgår dag etter dag, sette meg ned å skrive til handa mi har sånn krampe at den må brekkes opp med brekkjern sånn som det pleide å være før, adoptere lillevalpen Odin fra farmor og farfar, dra på firedagerstur ett eller annet sted uti ødemarka, FINNE et noenlunde øde sted å dra på firedagerstur, ha en roadtrip med en eller flere gode venner, dra på piknik, gå på byen, lese fem bøker på ei uke sånn som jeg gjorde før.
Joda, og så få rydda den jævla kjelleren i dag. Eller - finne ENERGI til å få rydda den jævla kjelleren i dag. Jeg er et rotehue.

Bai da vai - her om dagen fant jeg dette kjempefine bildet, et ildpentagram med den første regelen i The Wiccan Rede over:

torsdag 20. mai 2010

"Gratulerer med ny bil..."

Need i say more?
Jeg er nå den lykkelige nybakte eier av en Volvo S40 98-modell.

...

*gledeshyl*

Takk. Takk, takk og takk.

søndag 28. mars 2010

Eventyr og mirakler

Et mirakel ha skjedd!

Nå nettopp slo jeg på min egen kjære elskede amøbe-pc for å legge inn noen bilder. Og i det jeg kaster et blikk på alle de ikondingsebomsgreieliduttene i hjørnet, så ser jeg til min store overraskelse en liten jordklode som snurrer i vei ved sida av en bitteliten pc-skjerm. Det er da det går opp for meg: Jeg er på nett igjen!
Merkelig er det, for etter sist gang jeg var hjemme - hvilket var i jula - så har nettverkskortet vært helt pfft. Det funka heller ikke da jeg kom hjem igjen denne gangen. Men så, etter å ha vært hjemme i to uker, og latt pcen ligge for seg sjøl midt i kleshaugen som dekker hele soveromsgolvet mitt i noen dager, hva skjer så? Jo, da finner den jævelen pinadø meg ut at den skal vær medgjørlig igjen. Ikke at jeg klager, men det kunne den jo ha tenkt på litt før.
Så nå sitter jeg altså på nett med min egen maskin for første gang på leeenge.

Når man nærmer seg den alderen da det er på tide å skaffe seg jobb for å kunne tjene til sitt eget livs opphold, så er det også på tide med bil. Nå har ikke jeg råd til denslags, men det skader jo ikke å prøvekjøre litt?
Nissan-forhandler'n inne i byen hadde en brukt Volvo S40 av ukjent årsmodell å låne meg nå i helga. Og den ser sånn ut:



Så på lørdagen gjorde man noe sånt som dette:

På vei hjem fra byen

Med vær som dette:

- Sol, strålande soool

Og en noe søvnig passasjer i baksetet:

Janne: -Pappa, søv du?
Pappa: - Mhmneeei... *snorke*


I dag er det palmesøndag. Spør meg ikke... Jo, forresten! Jesus kom ridende inn i en eller annen by jeg ikke husker navnet på i farta, og folk hadde strødd palmegreiner langs veien. Jess, da er det oppklart.
Men i dag traff jeg Sissel som jeg ikke har sett på ei evighet (nærmere bestemt siden jul). På benken utafor bussterminalen inne i byen satt vi, midt i solsteiken, og skilte oss som vanlig ut fra resten av de søndagstrøtte menneskene. Fordelen med å skille seg ut i utgangspunktet, er at man kan gjøre som man vil uten å føle at man stjeler oppmerksomhet. Heilt greit.
For å være helt ærlig så følte jeg meg litt awkward i møte med henne igjen. Og det fordi jeg merka hvor mye jeg har endra meg det siste året, sammen med masse rare friluftsfolk oppe i vintereventyret Alta. Det føltes nesten som om jeg hadde mista eller lagt i dvale en del av meg sjøl - en ufornuftig, artig og kreativ del jeg ikke har fått brukt på ei stund. Men dæven det føltes godt å hente den fram igjen. Eller
nesten hente den fram igjen. Jeg følte meg i tillegg littegranne sløv der i sola.
Søstra mi Janne og jeg tok en liten skitur i dalen nå i ettermiddag. Bakke på islagt bakke rett opp med bakglatte fjellski er tingen, må vite. Men været var jo nydelig i det minste.



Og hva bringer så morgendagen av eventyr? Hyttetur!