onsdag 29. september 2010

Hilsen fra Dachswald, Stuttgart!

Tid for en kjempekjapp liten oppdatering: I går var vi og så Tanz der Vampire for første gang, og i dag skal vi se den igjen, fra andre plasser nærmere scena, og forhåpentligvis litt bedre utsiktsmessig. Det var litt vanskelig å konsentrere seg når man måtte sitte og myse forbi hodet på en gammel mann. Det ble mer fokus på de store detaljene som lys og kulisser i stedet for selve skuespillerne. Så i dag blir det forhåpentligvis mindre slitsomt.
Jan Ammann var der graf von Krolock bai da vai. Kjedelig skuespiller, FANTASTISK stemme!

Har tatt hundrevis av bilder, men de får, sammen med dag-til-dag-notatene mine, vente til vi kommer hjem sida nettet her går like fort som en løpende snegle.

fredag 24. september 2010

TANZ DER VAMPIRE, STUTTGART, TYSKLAND!

Tysklands-se-Tanz-live-på-scena-ut-på-reise-tur om: 16 TIMER!!!

Og mesteparten av store, tunge matnyttige inventarting som komfyr og kjøleskap er på plass i leiligheta, sammen med den nye fine dobbelsenga som jeg fikk i 20-årsgave av mamma og pappa (nei, jeg har ikke fylt år ennå, er nok traurige tre og en halv måned til ennå). Hurra, ting skjer!

mandag 20. september 2010

En liste og ellers litt tilfeldig

Vel, i dag var jeg på NAV her hjemme for å registrere meg og levere permitteringsvarselslappen min (campingplass gir kun sesongarbeid) så jeg skal kunne ha litt penger å sløse med til jeg finner meg en ny jobb, men gjett hva! Joda, det viser seg at jeg står registrert hos NAV på Sortland i stedet for på Myre, og sida det er dit jeg flytter nå, er jo dét greit.
Irriterende var det like fullt å måtte vente noen dager ekstra for å få levert lappen. Hadde trodd jeg skulle være ferdig med det i dag jeg! Pustet letta ut på forhånd og greier (for jeg hater disse tingene, hater dem). Så heldig var jeg altså ikke. Stakkars lille meg.
Jeg fikk i hvertall kjøpt det jeg trenger til julegaven til Sissel i dag (Å ja, nå kan du lure nå!). Brødformer av farmor fikk jeg, for det har jeg ønska meg! Og en liten sniktur til Odin også, det var dagens høydepunkt. Har seriøse abstinenser når det gjelder den bikkja. Sjokoladen også forresten. Jaddada, jaddada, på en mandagskveld, jeg veit.
Men det er slutt nå, nå skal Sissel få tvinge meg til i det minste litt sunnere matvaner (yeah right). Og yours truly skal bake brød, hurra! Så fort jeg har tvinga muttern til å hjelpe meg med å få stekeoven på en henger så klart.
Ærlig talt, skriver man stor eller liten forbokstav i en parentes? Nå ble jeg veldig forvirra!

Jeg er en liste-person. Liker å lage lister. Idag er det likes, jeg liker ikke dislikes.
Her er altså mine likes:
- Odin
- Lionsjokolade
- Hjemmelaga mojitos
- Å synge i kor!
- Supernintendo
- Rimroser på bilvinduet tidlig på morran
- Odin
- At det endelig er blitt sånn passelig høstkaldt ute, sånn at jeg kan kle på meg ekstra klær
- Store regndråper som detter rett ned
- At mynteplanten min snur seg etter lyset i løpet av noen få timer, og at den er blitt gigasvær
- Store sta hannhunder
- Månen
- Den første snøen
- Odin
- Svensk film
- Metallstrikkepinner, for de klarer jeg ikke å knekke...
- Fusionen cello/el-gitar
- Å studere topografiske kart i timesvis
- Hengende telysholdere, og masse, masse stearinlys
- Dunsoveposen min!
- Dype basstoner
- Å klemme puter
- Odin
- Å få mail med DeviantART- og YouTube- linker
- Å skrive ting i filofaxen min
- Ferskt sukkerspinn rett fra maskinen
- Å se på alle de ikke-friluftsvante raringene på 71 grader nord!
- Odin
- De overfylte bokhyllene mine
- En sovende (og spinnvill) Odin
- Å snakke om jakt med de garva kara, sjøl om jeg egentlig ikke har så mye peiling...
- At Disneyklassikerene er nummerert så jeg kan samle på dem!
- Odin
- Parenteser, men ikke at jeg sliter med å innhente meg etter dem...
- Å ta bilder (av Odin)
- Høstvær og peisild!
- Å besøke folk
- Store langerma gensere og store, litt tjukke sjal
- Stangselleri og potet!
- Å gå laaange turer helt aleine (med Odin) tiiidlig på morran (men ikke å stå tidlig opp)
- Den nye hårfrisyren min, og volumhårkremen jeg kjøpte på frisørsalongen
- Følelsen av kulepenn mot papir
- Odin

...

Skal jeg fortsette?
Tror ikke det.
Nok nå.
Jepp.

Det er vanskelig å sitte i stua og skrive samtidig med at mamma ser på ting som 71 grader nord og Ungkarskvinnen, jeg er så lettdistrahert! For som en person med innblikk i sangteknikkens verden føler jeg grøsningene florere når jeg hører sangstemmene til noen av disse gutta hun dama har for seg. Æsj. Det er litt stygt å si det, men jeg sier det likevel. Æsj.

Jeg skal kjøre flyttelass om tre dager! Helt aleine, tenk. For denne dama kan kjøre med henger nemlig. Hah. Parkering er en helt annen sak, men det snakker vi ikke om. Vi har monsterdiger parkeingsplass. Det vil forresten si at jeg nå har to dager på å få pakka ned de mest vitale tingene, som bøker, og DVD-spilleren, Nintendoen, strikketøyet -pianoet ikke minst...
Så på torsdag skal jeg på NAV igjen, denne gangen på Sortland. Men først skal jeg innom ungdomsskolen og musikktimen til lillesøstra mi for å ha et bittelite swingkurs i en niendeklasse. Jeg stortrives med sånt, men hater det likevel, fordi jeg blir så inn i granskauen nervøs av en eller annen grunn. Hodet mitt later som om det kommer til å eksplodere, og så stammer jeg. Det var aldri et problem før, hvorfor nå!
Og Tysklands-se-Tanz-live-på-scena-ut-på-reise-tur om: 5 dager! (Jeg sa fem i går, men det var egentlig seks)
Tanz er bai da vai et resultat av Roman Polanskis fryktløse vampyrjegere fra 1967. Og jeg nøt "Ghost writer" i lange drag. Lurer på hvor jeg har gjort av den?

søndag 19. september 2010

Inspirerende mennesker, og litt fortvilelse

Nå ser jeg kanskje endelig (sett det lenge faktisk) hvor lite heldig det er for folk å isolere seg for mye fra omverdenen. Her sitter jeg og leser bloggene til mine gode venninner fra Øytun og musikklinja, og ellers rundt omkring egentlig, og ser hvor mye fantastisk de er ute og gjør. Og her sitter jeg, aleine med pcen, og klager over de tankene jeg aldri blir kvitt fordi jeg rett og slett aldri kommer meg ut og gjør noe. Vel og merke er det begrensa hvor mye det faktisk er å finne på akkurat på denne gudsforlatte plassen jeg bor på, men det er ei dårlig unnskyldning!
Tenk, jeg skal flytte inn i ny leilighet om to uker, og har ikke begynt å pakke en gang. Nå på lørdag reiser jeg og Sissel til Stuttgart på eventyr, og ikke engang det er nok til å få meg engasjert. Hva feiler det meg egentlig?
TV, data, bøker - usunne hobbyer, altfor einstøingaktige. Desverre er jeg en reservert og litt energifattig person. Skulle ønske jeg hadde det samme drivet som noen av disse vennene mine har. Jeg sier det ikke høyt så ofte, faktisk aldri, men de inspirerer meg noe så til de grader, jeg ser veldig opp til dem og skulle gjerne hatt litt mer av den positiviteten.
Duracellkaninen Michelle for eksempel, like glad og full av vittigheter og pågangsmot uansett situasjon, er en jeg beundrer veldig. Og så Heidi med sine søte smil, mangfoldige hundekunnskaper og slående slagferdighet for eksempel. Alle de fantastiske HK-jentene, som har betydd så ufattelig mye for meg alle sammen, uten at jeg har fått fortalt dem det, uten at det egentlig har gått opp for meg før nå hvor mye hver enkelt av dem har satt sitt preg på meg, og som kommer til å ha en helt spesiell plass i hjertet mitt for bestandig.
Akkurat her og nå skulle jeg virkelig ønske at jeg kunne opparbeide den samme energien, det samme humøret og pågangsmotet, den samme sjølsikkerheta og naturligheta som disse fantastiske menneskene, og faen meg, her sitter jeg og griner! Bra muttern har gått og lagt seg nå.
Vel, vel, jeg klarer i det minste endelig å fortelle ærlig om noe, det er vel et framskritt?
Alle dere glade, sjølsikre, slagferdige, snille mennesker der ute et sted: Dere gir meg en god og varm følelse inni meg, og jeg er så usigelig glad i dere alle, til og med de av dere jeg ikke kjenner så godt!
Og selv om dere kanskje ikke tenker disse tingene om dere sjøl, så er det sånn jeg ser dere, fordi dere klarer å være dere sjøl på en eller annen måte, noe jeg har største respekt for.
Jeg er så drit lei av å være den stolte posøren (joda, Nattfall, jeg er nok det) jeg hele tida har vært, me-myself-and-I, stakkars-meg-klarer-ingenting-tviler-på-alt-jeg-gjør-livredd-for-alt-mulig-i-hele-verden-idioten. Hva er det jeg gjør galt, hvorfor er jeg som jeg er, hvorfor må jeg oppføre meg så himla patetisk!
Kanskje jeg kan omdøpe denne bloggen til "Klagemuren" eller noe sånt. Men jo, det er virkelig et rotehode, det skal sies.
Hva skal jeg gjøre, hvor skal jeg begynne? Dette har begynt å tære for lenge sida!

fredag 17. september 2010

Noen ord, noen tanker

Det har seg sånn at jeg føler meg litt som en slags posør. En gang tilbake i de svunne år var jeg litt mer ekte vare, litt mer skribent av rett kaliber kan man si, enn det jeg er nå. Nå er jeg mer opptatt av imaget skribent enn å faktisk være skribent. Jeg føler at jeg er i dårlig stand til å holde fokus, om det nå kan være ei setning.
Og det slår meg nå hvor ofte jeg begynner ei setning med ordet "jeg". Nei, jeg er ikke "Prinsesse på prøve"- fan, det bare slår meg.

Så anakronistisk det enn var, så hadde jeg en gang et eget språk i det minste. I dag svinger restene av ordforrådet mitt litt hit og dit tror jeg.
En annen ting er den negative måten jeg vinkler ting på. Hva med å bare skrive rett fra levra uten så mye om og men? Det føles så feil ordene ender opp i den fasongen og rekkefølgen de gjør, på et vis utilstrekkelig. Som om jeg gjentar og gjentar meg selv om og om igjen. Livets onde sirkel så og si.

Hvorfor skal media mobbe Märtha sånn? Ja okei, la gå - hun har en prinsessetittel, er et rollebilde for Staten Norge, og kan ikke regne med annet enn kritikk når hun går ut til media og sier at hun kan kommunisere med de døde! Og hun kunne vel ha latt vær å gå ut med det om hun virkelig kan snakke med de døde?
Men fy fader så mye pur ondsksap som verserer der ute mot henne. Det er likevel ikke riktig å utsette et menneske for så mye hets med mindre det er velberettiget, og ærlig talt må jeg si at jeg synes Märtas utsagn er rimelig harmløst i forhold til det hun må tåle i etterkant av det. La nå den stakkars dama i fred dere.

Lille Odin har endelig lært seg "dekk"-kommando, og det ved hjelp av noen never tyttebær rett fra lyngen. Stoltheten stråler som Tsjernobyl av meg.

Og én uke til Tysklands-se-Tanz-live-på-scena-ut-på-reise-tur!

Og min nye store kjærlighet er stearinlys.

tirsdag 7. september 2010

tirsdag 17. august 2010

Den tida altså

FL 2010

Og nå på lørdag, 21. august 2010, er det duka for ny skolestart på verdens eneste ene Øytun folkehøgskole.

*størsteste savn*

torsdag 29. juli 2010

"Å lage en skriveøvelse"

Min venn Sissel Umulig Lykketroll har vært på besøk. Vi har lagt til rette hele Stuttgart-turen, bestillt hotellrom og billetter til Tanz der Vampire og ordna oss med visning i ei leilighet inne i byen nå på mandag, så ting flasker seg som de sier.
Men grunnen til at innlegget starter med navnet hennes i dag er at hun ga meg en link, http://www.kerismith.com/popular-posts/the-artists-survival-kit/, hvor jeg fant en veldig interessant blogg som ga meg en ide. For lille Sylvilel ha hatt en enooormt lang periode med skrivetørke og trenger litt motivainspirasjon her. Så i stedet for å klage over min udugelighet som jeg pleier tenker jeg å begynne å lage meg sjøl skriveøvelser. En av dem er å dokumentere skriveøvelser så jeg veit nøyaktig hver minste lille detalj om hva som foregår i og rundt hodet mitt på foregående tidspunkt. Alt dette har fått ei helt egen mappe pcen min, og jeg føler meg litt gira her!

Her er altså første dags arbeid dokumentert:


Dag 1 - 29/7 - 2010


Første ide: ”Finn et bilde som interesserer deg. Det kan være et du sjøl eller en venn har tatt, et du finner på veggen hjemme i stua, eller noe du finner på nett. Hva som helst, gjerne et du ikke kjenner historien bak. Lagre på pcen (ganske greit i og med at du kan ha det med deg overalt der du har pcen). Skriv ut i fra det du ser, og skriv det som dukker opp i hodet ditt.”

Da den første ideen nå er notert er jeg allerede litt i tvil og kjenner at stresset surrer velkjent i bakgrunnen og venter på å angripe. Vil jeg klare dette? Blir det for stort for meg? Kan jeg holde hodet kaldt og fokus på plass? Jeg er litt redd for at jeg kommer til å tenke for stort til å begynne med. Nei nå – fokus.

Jeg bestemmer meg for at hvis jeg mot all formodning ikke skulle klare det, så kan jeg bare drite i hele greia. Og da mener jeg hele greia, skrivekarrieren og forfatterstatusen og det hele. Dette er piece of cake. So here we go. Gjennomfør første punkt i øvelsen: Finn et bilde. Skulle være greit nok.

Til og med noe så uhyre enkelt som å finne et bilde står for meg som en hel prosess. Her må vi kaste kontrollfriken over bord.

Nye ideer til øvelsen siger på: ”Finn gjerne og med fordel noe som er litt utypisk deg hvis du kan.” Kan evt. sløyfes da den er litt – begrensende?

(Jeg tror jeg ga liv til en dodraug på badet mitt i dag da jeg sa til venninna mi at hun måtte passe seg for den. Det surkler der inne!)

Bilde:


Så jeg tok i bruk google av mangel på en mer genial ide. Det er da vel greit?
Først prøvde jeg å skrive et helt enkelt punktum i søkeruta, noe søkemotoren ikke ville høre snakk om. Og så oppdaga jeg at det av en eller annen merkelig gunn sto laina opp noen bittesmå ruter med farger på venstre side, á la typen fargevelger i tegneprogrammer. Tenkte: ”Okay da?” og skreiv inn ”rød” (ei farge du ikke finner i klesskapet mitt overhodet), og fant disse gjærpakkene.

Jo jo. Gjær er vel sånn passe uortodokst eller hur. Men bildet fenga meg på en skrudd måte, så gjær ble det.

Neste punkt på agendaen: Skriv utifra det du ser. Den tidkrevende delen, så jeg tror jeg gir meg for i dag siden det er seint og jeg må opp klokka halv sju i morra.

tirsdag 27. juli 2010

Rolig i svingene

Ja ja, så var frihetstilværelsen over for denne gang. Mine kjære foreldre har atter vendt nesa hjemom, med splitter ny campingvogn på slep. Vel, i det minste har jeg rydda ferdig kjelleren, hvor jeg nå kan stue meg bort. Er greit å ha et lite hi for seg sjøl. Og forhåpentligvis blir det et større hi så fort det blir mulig å finne ei leilighet stor nok til to gærne lykketroll med hodet i en annen dimensjon: Me and my dearie, frøken Sissel Umulig.

Jeg leste en artikkel i dag (takk Nattfall) som fikk meg til å tenke litt over saker og ting. Denne artikkelen handla om å lese sakte.
De fleste "proffe" lesere leser gjerne fort og gjerne så mange bøker som mulig i løpet av kortest mulig tid. Jeg veit sjøl at jeg har gjort det til en sport å få lest flest mulig bøker i løpet av la oss si en uke.
Men på ett eller annet tidspunkt har jeg endt opp med å bli et stressmonster som i dag ikke kan klare å få med seg så mye som ei eneste setning nå jeg leser. To minutter og jeg har glemt hvor i boka jeg egentlig var. Og her snakker vi om jenta som en gang i tida kunne lese ut to bøker på en dag, og huske dem så grundig godt i ettertid at hun ikke behøvde å lese dem før et par år senere. Nå begynner jeg å kjede meg med det samme jeg ser på ei bok. Konsentrasjonsevnene har rett og slett gått fullstendig føyken.
Jeg sitter her nå og tenker fram og tilbake: Det er gøy å kunne lese mange bøker på kort tid. Eller, i det minste var det gøy da jeg klarte å henge med. Dessuten er det sunt å ta seg god tid til å reflektere over og nyte det man leser. Nå skal du høre hva som skjedde mens jeg satt og leste denne artikkelen:
For det første merka jeg hvor høyt oppe pusten min satt, og hvor anspent jeg var. Så jeg slappa av, tok et dypt åndedrag og ignorerte alle de blinkende reklamene over og under og ved sida av og rundt omkring artikkelen. Jeg senka tempoet et yderst lite hakk, og hørte lyden av ordene jeg leste inne i hodet mitt.
Og det som da skjedde var at jeg merka en slags trance komme sigende innover meg, at jeg konsentrerte meg bedre og slutta å konkurrere med meg sjøl - og fikk med meg størsteparten av det jeg leste. Til og med nå mens jeg skriver merker jeg hvor mye mer utfyllende og saklig jeg klarer å være så lenge jeg tillater meg sjøl å forsvinne inn i mitt eget hode og ta meg sjøl på alvor. Å ta seg sjøl på alvor er veldig viktig for et menneskes sjøltillit, tro meg. Det er hele basisgrunnlaget.
Hele poenget er at når jeg skyver stresset til side og tar meg tid, så kommer ting av seg sjøl. Folkens: Stress ER rota til alt ondt. Stress ødelegger et menneske mer enn man tror. Spesielt det stresset om bunner i usikkerhet. Så la det være sagt - ta deg sjøl på alvor.
Og det klarer ikke jeg akkurat nå, sjøl om jeg mener hvert eneste ord jeg skiver. Gammel vane er vond og vende, men da blir den neste tida et smertehelvete! Bring it on!

Se hvordan jeg klarer å lage en diger digresjon når jeg til og med har noen helt klare retningslinjer å gå ut fra. Møt dronninga av tankesprang og forjagede ytringer.

fredag 23. juli 2010

The Requirements of a Northern Norwegian Summer

For det første:

For det andre - gloheit te eller kaffe i store mengder. Så et pledd. Charmed, Avatar eller Svampebob på tv, kanskje Alice in Wonderland i DVD-spilleren. Og Plystation. Ei knallgod seng, helst med dundyne for den som har sånn luksus (kanskje jeg skal gå over til soveposen min igjen), og masse, masse telys og fyrstikker.

*deprimert*

Jeg veit jeg har sagt at jeg ikke vil sørover, men nå tror jeg pinadø at jeg emmigrerer til et varmere strøk snart. Sommer? Hvem i hælvete kan kalle selveste Syndefloden for sommer?!

I det minste har jeg fått min kjære Volvo tilbake.

Og det er så mye jeg vil GJØRE (for å begynne på et helt annet tema)! Reise til Alta, til Trodla-Tysdal, til Bergen og til Oslo for å besøke nye gamle venner, reise til Stuttgart med gamle venner for å se grusicalen Tanz der Vampire, finne meg leilighet inne i byen, få en jobb inne i byen, ha noen få rutiner som jeg gjennomgår dag etter dag, sette meg ned å skrive til handa mi har sånn krampe at den må brekkes opp med brekkjern sånn som det pleide å være før, adoptere lillevalpen Odin fra farmor og farfar, dra på firedagerstur ett eller annet sted uti ødemarka, FINNE et noenlunde øde sted å dra på firedagerstur, ha en roadtrip med en eller flere gode venner, dra på piknik, gå på byen, lese fem bøker på ei uke sånn som jeg gjorde før.
Joda, og så få rydda den jævla kjelleren i dag. Eller - finne ENERGI til å få rydda den jævla kjelleren i dag. Jeg er et rotehue.

Bai da vai - her om dagen fant jeg dette kjempefine bildet, et ildpentagram med den første regelen i The Wiccan Rede over: