lørdag 31. januar 2015

Universet har sans for ironi


Kilde
Visste dere at Tove Jansson, skaperen av Mummitrollet, har hundreårsjubileum i år?

Det visste ikke jeg. Tenk dere da den kilende fornemmelsen jeg fikk da jeg oppdaga dette innlegget, etter å ha tilbrakt den siste uka med å glane på gamle Mummitrollet-episoder fra NRK. Facepalm anyone?

Det begynte med at min forhenværende romkamerat Mia kom på overnattingsbesøk. Vi gjorde som vi pleier; spretta ei flaske vin, brygga litt kaffe, sjabba litt, spiste litt sjokolade. Mens vi drev å leita etter en film til kvelds, fant jeg plutselig et par dvd-er med Mummi-episoder.

Kjenner jeg Mia rett var nok Tove Janssons hundreårsjubileum et godt insentiv da hun utbrøt at hun ville se Mummi, men det veit jeg ikke hundre prosent sikkert.

Vi så iallefall seks episoder på rappen, og la en semi-plan for roadtrip til Mummiland (Jada Kimmie, du er innbefatta).
  Seinere surfa jeg litt rundt på Youtube og fant nesten hele serien. Gjett hva jeg har gjort etter jobb.

Kilde
Det er gøy å gjenoppdage barneminner. I dette tilfellet ikke bare fordi det er en gammel link til barndommen, men fordi det har så høy artistisk verdi. Tove Jansson illustrerte Tolkien og Lewis Carroll. Hun var den første store nordiske serieskaperen. Hun tegna Hitler som en liten baby som ble mata med kake av andre store verdensledere. Hun var full av livsvisdom. Hun skrev og illustrerte og bygde opp Mummiverdenen helt selv.

Det jeg setter mest pris på er tidløsheten og de mangfoldige dimensjonene i Mummifortellingene. De er både skumle, morsomme, underholdende og lærerike, sjøl for en voksen (ikke at jeg påberoper meg å være en sånn en). I en alder av 24 får jeg fortsatt noe igjen av å glane meg gjennom timesvis med Mummi. Hufsa er fortsatt DRITSKUMMEL. Og Snusmumriken er like AWESOME som da jeg var seks. Når jeg blir stor skal jeg bli som Snusmumriken.

Mest av alt gleder jeg meg til de episodene jeg aldri fikk se da jeg var lita. Det har vist seg å være ganske mange.




Kilde
EDIT'n shit: Tove Jansson hadde hundreårsjubileum i fjor. Noe som underminerer store deler av dette innlegget. Whoops. Meeen hun er jo ikke mindre fantastisk av den grunn!

torsdag 22. januar 2015

Long time no see...

"...eller som feskeran sei; Længe sia æ har vorr på sjøen!"

Så. Siden sist?

Siden sist har jeg flytta fra Tromsø hjem til foreldrene mine i Nordland.
Jeg har fått fast stilling på Husfliden.
Jeg har fått tildelt en terapeut.
Jeg kom halvveis på NaNoWriMo 2014 og var veldig stolt av det.
Jeg persa leserekorden min i 2014 og leste 73 bøker - bare 27 bøker fra målet.
Jeg har endelig fått bakseter i min fine hvite Grand Vitara XL7.
Jeg svømte for første gang på tre år i dag.
Jeg har runda to hele PS3-spill: "Thief" og "The Last Of Us."
Jeg har gjort en fysisk aktivitet hver dag siden 1. januar.
Jeg har hatt en åttetimers skriveøkt i én setting.
Jeg har fått mamma til å se en og en halv episode av "Sherlock."
Jeg har spilt "Assasins Creed" for første gang.
Jeg har sett to stjenreskudd på én uke.
Jeg har snart strikka ett par nye lester:


Garn: Regia Stripemania Color, frg 6367
Pinner: 2,5 mm


Jeg har funnet et portrett av meg sjøl i ei Nemi-stripe:


(Tror det står paparazzier utenfor om morra'n...)


Ja, også har jeg gjort yoga i ei offentlig badstu.



onsdag 29. oktober 2014

Spøkelser

Tror jeg finner svaret i Kaizers og kabal. "Don't tell, do show." Express. Men hva om jeg er lei av dikt og poesi? 
Hva om jeg er lei av spørsmål på rekke og rad, halve setninger og ord som bare finner veien gjennom fingrene. 
"Gå der det brenner." Dit vil jeg, for der lever jeg. Her er jeg halvt i svime.
Der redsel dør, der lever drømmen, og dit vil jeg. 


- 4. januar 2014




onsdag 15. oktober 2014

onsdag 1. oktober 2014

En sånn dag



Noen ganger åpner jeg øynene og oppdager at jeg er omgitt av fantastiske folk. Jeg kjenner hvordan hjertet mitt prøver å kvele meg, hvordan munnen min er for liten til smilet som bygger seg opp, og hvordan alle verdenshavene kunne fått plass i meg akkurat da.


Noen dager er bedre enn andre. I dag er en sånn dag. I dag har jeg kaffe og ord, høstsol og venner. Universet er kanskje ikke mitt, men jeg får låne litt av det. I dag holder jeg det forsiktig mellom hendene, og lar gløden fylle meg med liv.










tirsdag 30. september 2014

mandag 29. september 2014

tirsdag 6. mai 2014

London Red

Som jeg nevnte i forrige innlegg har jeg farga håret. Rødt. Igjen.

MEN: Denne gangen heter farga "London Red". Anglofil som jeg er, var det ingen bønn. Vanligvis bruker jeg "Intense Red" fra Schwarzkopf, men jeg er litt lei av den. Dessuten ville jeg ha noe litt mindre brannbilrødt.

Uansett: Kimmie syntes jeg trengte noen bilder, så da ble det en liten fotosession i den utrolig (les: IRONI) vakre hagen vår.

Foto: Kimmie















fredag 2. mai 2014

Pusekatter og nye farger


I dag har jeg farga håret London Red, kjøpt sennepsgule strømpebukser, og tatt bilder av mine romkameraters vakre kattekrek Vega.




"U iz dead, birdie."



"Humans! Door. OPEN!"



"I see you."