Noen har kanskje et vagt minne av et navn jeg hadde (og fortsatt har) en tendens til å ta fram ved hver passende og upassende anledning for noen måneder sia? Og hvilket navn skulle det være?
Jo: Klaus.
Han enormt mørke, mystiske, stoiske, blåøyde og superkjekke jeg har avbilda på headeren min, hvis det er til hjelp.
Vel, jeg fikk nylig nyss om (fordi ingen av de som kanskje satt inne med denne informasjonen har nevnt noe tidligere...) at superkjekkasen og øyenstenen min Klaus fra North Cape Huskies i Alta er blitt pappa igjen. I august, faktisk. Så nå som jeg har fått fast jobb og greier, har jeg et nytt mål i livet - nemlig en (eller to) av disse her: http://oytun.no/fullkontroll/slideshow.php?view_image=2&article=1967
La meg sette opp ei lita ønskeliste sånn for akkurat nå:
1. God råd.
2. Flybillett til Alta i januar.
3. Litt mer permanent bosted, litt utafor tjukkeste byen (men helst ikke for langt) med plass til hundegård.
4. En (eller to) Klaus/Pusan-valp.
5. Jaktlisens.
6. Odin.
Tja. Kunne sikkert ha lagt til noen smådetaljer til i den lista, men jeg tror det får holde for nå. Folk tror jo jeg er gærn nok uansett, eller hva?
Jo, og så har jeg fått en liten halsbetennelsen. No big deal.
Viser innlegg med etiketten Link. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Link. Vis alle innlegg
torsdag 9. desember 2010
fredag 29. oktober 2010
Today's Epic Moments
Lagt inn av
Sylvilel
kl.
22:11
Epic Moment Nr. 1:
Jeg og Kimmie sitter i stua, spiser middag og ser på "Et kongerike for en lama."
På en eller annen måte - jeg husker virkelig ikke hvilken - kommer jeg inn på det faktum at jeg har hatt en smule vondt i hodet hele dagen. Jeg kaster et blikk på Kimmie, før jeg snur meg mot TV-en igjen.
- Jeg skjønner det ikke. Jeg har jo drukket i dag.
Kimmie nikker mens hun studerer strikketøyet sitt nøye.
- Mhm.
I det jeg åpner munnen for å begynne på ei ny setning ser jeg bort på henne igjen. Samtidig som setninga får bråstopp midt i en vibrasjon på stemmebåndet, møter Kimmie blikket mitt - og:
LATTEBRØL!
Epic Moment Nr. 2:
Kimmie står ved kjøkkenbenken og klargjør et par brudekjolehansker til en dyster skjebne dynka i kaffegrut.
Som svar på et spørsmål om jeg vil ha kaffe strekker jeg meg forbi hodet hennes for å ta ned en kaffekopp.
Nå har det seg engang sånn at vi her i huset er veldig ømfintlige for poking, men samtidig er vi begge uforbederlige hobbypokere.
Så Kimmie står nå der og plystrer med armene framstrakt og nyresida blottlagt. Ikke faen om jeg klarer å dy meg.
*poke*
Kimmies normalfrekvente plystring blir plutselig til en enkel kanarihøyfrekvent tone, og jeg står igjen med et blødende fingerledd stikkende ut der det en gang var en hel pekefinger.
Og så en liten link til slutt. Dette er altså et femten år gammelt medlem av husfamilien ved internatet jeg bodde på oppe på Øytun:
Anne Gudrun: "Love Me Like I Am"
Jo, en ting hele verden burde vite (fordi jeg er så AWESOME at alle bare burde vite akkurat dette)! Jeg er, og jeg gjentar: Jeg er ABSOLUTT IKKE varmekjær. 20 grader i sola er mer enn evig nok for min del.
Etter svømminga i dag titta jeg en liten tur innom badstua. Ingen der? Så jeg satte meg på handkleet og lente ryggen mot veggen. Og der holdt jeg altså nesten på å sovne. Jeg, som får kvelningsfornemmelser bare jeg tenker på et lite trangt rom med bare én vei ut (joda, jeg har litt klaus), og to varme ovner som står der og spyr ut fuktige hetebølger så man nesten kunne forveksle klimaet med Ghana! For ikke å snakke om min evige pnigofobi (Det lærte jeg i dag og jeg er kryyyyy, for jeg kan et rart ord, na na na na naaa na!).
UPDATE: This is a blog title!: I anledning Allehelgen...
Naaaw :3
Jeg og Kimmie sitter i stua, spiser middag og ser på "Et kongerike for en lama."
På en eller annen måte - jeg husker virkelig ikke hvilken - kommer jeg inn på det faktum at jeg har hatt en smule vondt i hodet hele dagen. Jeg kaster et blikk på Kimmie, før jeg snur meg mot TV-en igjen.
- Jeg skjønner det ikke. Jeg har jo drukket i dag.
Kimmie nikker mens hun studerer strikketøyet sitt nøye.
- Mhm.
I det jeg åpner munnen for å begynne på ei ny setning ser jeg bort på henne igjen. Samtidig som setninga får bråstopp midt i en vibrasjon på stemmebåndet, møter Kimmie blikket mitt - og:
LATTEBRØL!
Epic Moment Nr. 2:
Kimmie står ved kjøkkenbenken og klargjør et par brudekjolehansker til en dyster skjebne dynka i kaffegrut.
Som svar på et spørsmål om jeg vil ha kaffe strekker jeg meg forbi hodet hennes for å ta ned en kaffekopp.
Nå har det seg engang sånn at vi her i huset er veldig ømfintlige for poking, men samtidig er vi begge uforbederlige hobbypokere.
Så Kimmie står nå der og plystrer med armene framstrakt og nyresida blottlagt. Ikke faen om jeg klarer å dy meg.
*poke*
Kimmies normalfrekvente plystring blir plutselig til en enkel kanarihøyfrekvent tone, og jeg står igjen med et blødende fingerledd stikkende ut der det en gang var en hel pekefinger.
Og så en liten link til slutt. Dette er altså et femten år gammelt medlem av husfamilien ved internatet jeg bodde på oppe på Øytun:
Anne Gudrun: "Love Me Like I Am"
Jo, en ting hele verden burde vite (fordi jeg er så AWESOME at alle bare burde vite akkurat dette)! Jeg er, og jeg gjentar: Jeg er ABSOLUTT IKKE varmekjær. 20 grader i sola er mer enn evig nok for min del.
Etter svømminga i dag titta jeg en liten tur innom badstua. Ingen der? Så jeg satte meg på handkleet og lente ryggen mot veggen. Og der holdt jeg altså nesten på å sovne. Jeg, som får kvelningsfornemmelser bare jeg tenker på et lite trangt rom med bare én vei ut (joda, jeg har litt klaus), og to varme ovner som står der og spyr ut fuktige hetebølger så man nesten kunne forveksle klimaet med Ghana! For ikke å snakke om min evige pnigofobi (Det lærte jeg i dag og jeg er kryyyyy, for jeg kan et rart ord, na na na na naaa na!).
UPDATE: This is a blog title!: I anledning Allehelgen...
Naaaw :3
Abonner på:
Innlegg (Atom)