Noen ganger åpner jeg øynene og oppdager at jeg er omgitt av fantastiske folk. Jeg kjenner hvordan hjertet mitt prøver å kvele meg, hvordan munnen min er for liten til smilet som bygger seg opp, og hvordan alle verdenshavene kunne fått plass i meg akkurat da.
Noen dager er bedre enn andre. I dag er en sånn dag. I dag har jeg kaffe og ord, høstsol og venner. Universet er kanskje ikke mitt, men jeg får låne litt av det. I dag holder jeg det forsiktig mellom hendene, og lar gløden fylle meg med liv.
Fine Sylvilel.
SvarSlettDette var godt å lese. Det har til og med blitt en fin, liten korttekst ut av det!
SvarSlett