Ta tak. Dra dem ut, få dem med deg. Jeg har nok, du kan gjerne kjøpe dem, så mange du vil. Prisen er lufta du puster, livet du lever, lyden av ditt indre bilde.
Jeg handler med drømmer, kjøpslår om ideer, frakter minner og betaler for refleksjoner. Dypt, dypt inne graver jeg dem nådeløst fram med blodige negler, river dem i biter og setter dem sammen igjen. Resultatet varierer.
Hjelpeløst tilbake ligger de i sine støvete hyller, forkastet av sin skaper, elsket fram, og forkastet igjen. Uferdige eller ubrukte, eller begge deler. Noen er elsket til døde, mens andre knapt har fått liv.
Stjerner, måner, blå himler, bølger, sanger, drager, trollkatter, såpebobler og myke dyner. Alt er ditt hvis du vil ha det. Brukt igjen og igjen. Det andre og. Selvransakelser, fortvilelser,
unødige sorger og depresjoner.
Bare ta det. Ta på deg maske og grav støvet av det. Eller begrav det dypt i jorda. Lokalene er overfylt, det er ikke lenger plass, og husleia er ikke betalt grunnet manglende inntekter. Brannfaren er stor og det varsles kun tre ganger før utkastelse er et faktum. Så vær så snill, hjelp meg å bli kvitt alt sammen. Som sagt – prisen er latterlig lav.
Frustrasjon gis bort, på betingelse av rask forbedring. Klisjétanker likeså, men kan gjerne brukes. Jeg haler dem ut etter innvollene og vrenger dem med innsida ut. Ideene putter jeg på glass som jeg kaster på sjøen, og lar dem flyte ut med tidevannet. Det hender seg at noen returnerer. Resten kan plukkes opp når du måtte ønske.
Alt som er pakket inn i tepper og fløyel bør du kanskje se skeptisk på. Du må gjerne ta det, men ikke ha for store forventninger. Det er gjerne fillete barndomsminner eller virkeligheter som nektes å bli innsett.
Ta med deg så mye som du klarer å bære. Bare gjør det. Vil du ha det, skal jeg ikke stoppe deg, langt i fra. Stikk hull på byller og rot i materien. Skjær vekk døde lemmer og brenn dem. Del opp gledene og spar dem til senere.
Jeg prøver å samle på mennesker, men ettersom det mislykkes selger jeg også de tomme omrissene deres, i tillegg til ubrukte dager. Kanskje de kan brukes ved en senere anledning.
Musikken som dannes flyter rundt mellom hyllene, dekket av seige, hvite hinner som bare et sverd kan trenge gjennom. Prøv om du er sterk nok. Hvis ikke kan du selge dem tilbake til meg, så putter jeg dem i fryseren. Jeg betaler det dobbelte.
- 2008
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar